Torsdag 3. januar 2019 Innenriks

Nynazister på frammarsj i Norge bekymrer FNs rasediskrimineringskomité:

FN ber om rasistforbud

FRITT ORD: Trass lokal motstand fikk Den nordiske motstandsbevegelsen innvilget søknaden om å holde to møter i Østfold i fjor høst. Her i Moss etter avsluttet møte, hvor politiet møtte mannsterke. FOTO: ØRN BORGEN, NTB SCANPIX

FORBUD: FN ­anbefaler at Norge forbyr rasistiske og nazistiske organisasjoner. Selv ikke Antirasistisk Senter vil innføre et slikt forbud.

RASISME

Oppfordringen om rasismeforbud kommer i en egen land­rapport for Norge fra FNs rasediskrimineringskomité.

Komiteen uttrykker bekymring for «at rasistiske og nynazistiske organisasjoner har blitt mer synlige i sosiale medier og gjennom demonstrasjoner». FN er også bekymret over at Norge «ikke har erklært organisasjoner som promoterer og oppfordrer til rasehat ulovlige, i tråd med sine forpliktelser».

I FN-rapporten vises det også til at rasistiske og nynazistiske organisasjoner er blitt mer synlige i Norge de siste årene. Det vises til både sosiale media og demonstrasjoner.

FNs rasediskrimineringskomité:

• FNs rasediskriminerings­komité (Cerd) overvåker at medlemslandene overholder FN-konvensjonen mot rase­diskriminering.

• Hvert fjerde år blir alle signaturstatene eksaminert.

• Norge blir blant annet kritisert for å ikke forby rasistiske og nynazistiske organisasjoner.

• Andre land med tilsvarende lovgivning som Norge får ikke den samme kritikken.

Kilde: Cerd og «Utredning om det strafferettslige diskrimineringsvernet» (2016)

Ingen reservasjon

Det var 5. og 6. desember i fjor at Norge ble eksaminert for sin innsats mot rasisme. Nestleder i Antirasistisk Senter Mari Linløkken var til stede da Norge ble spurt om hvorfor vi ikke har forbudt slike organisasjoner trass i at FN har tatt det opp med Norge gjentatte ganger.

Landrapportøren for Norge la vekt på at Norge ikke har reservert seg mot artikkelen i konvensjonen som forbyr ­slike organisasjoner.

Selv om FN i flere omganger har sagt at det er obligatorisk for Norge å forby naziorganisering, er det svært få som har tatt til orde for å følge denne anbefalingen.

Norske myndigheter svarer med at de forbyr handlinger, ikke organisering, og at de anser straffelovens andre mekanismer som tilstrekkelige. FN-komiteen peker på sin side på organisasjonsforbud som et preventivt grep, mens straff mot handling er reaktivt.

Antirasistisk Senter har landet på at de ikke anbefaler et forbud, men heller en skjerpet praksis av eksisterende lovgivning. De mener at det bør «overveies en bestemmelse som forbyr rase­diskriminerende aktiviteter».

– Det er en fare for at dersom man innfører et slikt organisasjonsforbud, så vil det bli et generelt forbud, som også vil ramme andre organisasjoner som defineres som ­ekstremister fordi de for ­eksempel vil hjelpe asylsøkere å unngå utsendelse, eller som går inn for revolusjon, sier Linløkken.

Samtidig mener hun større aktivitet og synlighet blant ­rasister og nynazister krever ny oppfølging:

– Det er viktig å ta en ny runde på om dagens lovverk gir nødvendig beskyttelse mot hatkriminalitet og -ytringer, med utgangspunkt i at vi har en sterkere nynazistisk og rasistisk organisering som er sterkere enn noen gang siden 1980-tallet i Norge, og dessuten en nettbasert trakassering som både er belastende og truende, sier hun.

I Finland er organisasjonen Den nordiske motstandsbevegelsen forbudt etter at de ble knyttet til et drap. Organisasjonen har en norsk avdeling.

Lunkne politikere

Justispolitisk talsperson for SV Petter Eide mener ikke det er noen god idé å forby ­rasistiske og nazistiske ­organisasjoner.

– Jeg er skeptisk til å forby organisasjonene. Jeg mener det er handlingene som skal forfølges, og jeg er engstelig for at dersom man innfører forbud, så forsvinner de under jorda og blir ytterligere brutalisert, sier Eide til ­Klassekampen.

Medlem av justiskomiteen for Høyre Peter Christian Frølich mener Norges metode med å bekjempe ytringene, og ikke organiseringen, har fungert godt.

Han viser blant annet til Jack Erik Kjuus som ble dømt etter den såkalte rasismeparagrafen for blant annet å ta til orde for å sterilisere adoptivbarn.

– Vår metode har vært å gyve løs på handlingene og ytringene og ikke organiseringen. Jeg mener det har vært en suksesshistorie.

aseb@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 3. januar 2019 kl. 10.51
Mari Linløkken