Tirsdag 22. januar 2019

Ingen «mørkemenn» i historiens største regjering

Tross homofritak og abortinnskrenkning avviser statsminister Erna Solberg og barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad at det er mørkemenn i regjeringen.

Tross homofritak og abortinnskrenkning avviser statsminister Erna Solberg og barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad at det er mørkemenn i regjeringen.
15 år etter at tidligere KrF-leder Dagfinn Høybråten tok et oppgjør med kritikerne og avviste at han var mørkemann, ble en annen potensiell KrF-leder tvunget til å gjøre det samme.
Den «blå» KrF-sidens hærfører, Kjell Ingolf Ropstad, måtte svare både for omstridte synspunkter på homofili og for sitt famøse «klarer man å bære fram ett, klarer man å bære fram to»-utsagn om tvillinger og abort i det han ble ny leder for Barne- og likestillingsdepartementet – med ansvarsfritak for likestillingsfeltet.
KrF-nestlederen viftet imidlertid bort stempelet som «moralismens mørkemann på Sørlandet» og lovet å være en barne- og familieminister for alle.
– Jeg er en statsråd for alle barn og alle familieformer. Jeg vil arbeide mot diskriminering av homofile, lovet Ropstad.
– Kjell Ingolf er ingen mørkemann, han er heller ingen anti-homo-fyr. Tvert imot har han et helt avslappet og inkluderende forhold til disse spørsmålene og kunne helt fint hatt ansvaret for likestilling, understreket Solberg.

– Ikke redd journalisterRopstad var ikke alene om å bli møtt med kritikk og skepsis på sin første arbeidsdag. Norges nye minister for samfunnssikkerhet, Ingvil Smines Tybring-Gjedde (Frp), ble raskt konfrontert med sine tidligere utsagn om at journalister var «ondsinnede» og i stand til å «finne på hva som hels"t.
– Uttalelsen min kom på bakgrunn av en helt konkret sak, som var veldig personlig. Jeg kommer til å være tilgjengelig og er ikke redd for journalister, svarte hun.
Den ferske statsråden ble også konfrontert med uttalelser i 2016 om at «klimaendringene ikke nødvendigvis kun er menneskeskapte», og hennes avgang ble krevd allerede før hun fikk etablert seg i sine nye kontorer.
– Menneskeskapte klimaendringer er det største sikkerhets- og beredskapsspørsmålet i vår tid. Hvis Ingvil Smines mener de ikke finner sted, er hun ikke skikket til å være statsråd, sa Arild Hermstad, nasjonal talsperson i Miljøpartiet De Grønne (MDG) til Dagbladet.

Historisk stor regjeringOgså regjeringens størrelse ble gjenstand for kritikk. Nikolai Astrup (H) ble utpekt til landets første digitaliseringsminister for å rydde plass til KrFs «røde» representant Dag Inge Ulstein som utviklingsminister.
Posten som samfunnssikkerhetsminister gjorde at Frp beholdt sju statsråder, selv etter at Bård Hoksrud ble erstattet med fungerende KrF-leder Olaug Bollestad som mat- og landbruksminister.
Rokeringene førte til at resultatet av Solbergs borgerlige flertallsdrøm ble Norgeshistoriens største regjering med 22 statsråder, til tross for at både Høyre og Frp har en uttalt ambisjon om å avbyråkratisere og slanke regjeringsapparatet.
– Jeg sa at vi skulle ha færre departementer, og det er to færre i dag enn i 2013. Jeg sa at vi kanskje skulle ha færre statsråder, men også at saksområder kan gjøre det nødvendig å ha flere statsråder i ett departement noen ganger, var statsministerens svar på kritikken.

– LappeteppeSelv om den nye regjeringen også får kritikk for å mangle representanter fra Midt-Norge og spesielt Trøndelag mener Aftenpostens politiske redaktør Trine Eilertsen at statsministeren alt i alt kommer godt ut av det.
– Solberg har balansert pragmatismen sin på en måte som har gjort henne populær blant dem hun er sjef for, i alle de fire partiene. Velgerne er også fornøyde. Med henne, skriver Eilertsen.
Hun spør seg imidlertid om hvorvidt Venstre og KrF – som begge har slitt på meningsmålingene – greier å bli synlige nok i Solbergs «lappeteppe av hensyn og interesser».
– Resten av regjeringsmedlemmene må slite for både synlighet og popularitet. Lykkes de ikke, lykkes heller ikke Solberg, påpeker hun.