Lørdag 16. februar 2019 Kultur og medier

SV vil opprette en ny pressestøtteordning som åpner for flere gratisaviser på nett, uavhengig av innhold.

SV vil utvide pressestøtte

TAKK, MEN NEI TAKK: Hans Rustad, redaktør i dokument.no, mener at man bør stå på egne bein. Han er ikke interessert i pressestøtte.

SV vil ha en ny pressestøtteordning for gratisaviser på nett. – Vi vil ha en full gjennomgang av pressestøtten og modernisere den, sier SVs Freddy André Øvstegård.

Medier

I løpet av våren vil regjeringen fremme sin lenge varslede stortingsmelding om mediepolitikk. På Stortinget forbereder opposisjonen seg på at det vil komme flere forslag som kan få store konsekvenser for mediebransjens rammevilkår, blant annet en erstatning for dagens NRK-lisens og et forslag om å samle all pressestøtte i én felles ordning.

SV forbereder seg til det kommende slaget om pressestøtten med å utarbeide en alternativ mediemelding. Et av forslagene til nyvinninger er å innføre en pressestøtteordning som skal være bedre tilpasset avisenes digitale forretningsmodell, og som ikke vil stille krav til søkerne om abonnementsinntekter eller brukerbetaling fra leserne.

– Vi vil ha en ordning som er mer plattformnøytral og tilpasset heldigitale medier, og som skal tildeles på grunnlag av antallet redaksjonelle stillinger, sier SVs mediepolitiske talsperson på Stortinget, Freddy André Øvstegård.

SVs «mediemelding»:

• I løpet av våren vil regjeringen legge fram en stortingsmelding om statens mediepolitikk.

• SV kommer med flere forslag i sin alternative mediemelding:

• NRK-lisensen erstattes med en progressiv personskatt på cirka 0,4 prosent.

• Innføre «Pressestøtte 2.0», en plattformnøytral pressestøtte basert på antall redaksjonelle årsverk.

• En særnorsk skatt for internasjonale it-giganter som Facebook og Google, etter samme modell som i Frankrike.

«Pressestøtte 2.0.»

Den nye ordningen, kalt «Pressestøtte 2.0.», skal komme i tillegg til det såkalte produksjonstilskuddet på om lag 318 millioner kroner som bevilges årlig over statsbudsjettet.

– Mediene utvikler stadig nye former for digitale løsninger som vi opplever at dagens pressestøttordning ikke er godt nok rigget for. Derfor ønsker vi å få til et bredt forlik med de andre partiene om å starte jobben med å gjøre pressestøtten mer framtidsretta, sier Freddy André Øvstegård, SVs mediepolitiske talsperson på Stortinget.

Han understreker at «pressestøtte 2.0.» er ment å komme i tillegg til den eksisterende ordningen og ser for seg en gradvis innfasing. I tråd med anbefalingene fra det regjeringsoppnevnte mediemangfoldsutvalget, vil SV også øke den samlede pressestøtten med 800 millioner kroner i året.

For øvrig ønsker SV at den nye støtteordningen blir underlagt av flere av de samme kravene som gjelder for produksjonstilskuddet:

Mottakerne må rette seg etter Redaktørplakaten og pressens etiske regelverk i Vær varsom-plakaten.

Det må settes strenge begrensninger for utbetaling av utbytte til aksjonærer eller eierkonsern.

Ifølge dagens regelverk gis produksjonstilskudd kun til medier som har «et bredt tilbud av nyhets-, aktualitets- og debattstoff fra ulike samfunnsområder». SV mener det er gode grunner til å ikke stille like strenge innholdskrav til den nye pressestøtteordningen som partiet foreslår.

– Det er naturlig å opprettholde krav om at medier som mottar offentlig støtte må forholde seg til Vær varsom-plakaten og Redaktørplakaten, for å luke ut useriøse aktører. Å vurdere det redaksjonelle innholdet er derimot en uheldig vei å gå.

– Flere om beinet

Medieprofessor Helle Sjøvaag ved Universitetet i Stavanger SVs forslag om å utvide pressestøtten til å omfatte andre typer medier enn de tradisjonelle kan få gjennomslag på Stortinget.

– Det blir flere om beinet, også Dagbladet har signalisert at de vil inn i ordningen. Det kan også åpne seg muligheter for alternative medier som resett.no og document.no. I et mangfoldsperspektiv gir det også mening at det politiske segmentet og mer marginale stemmer i pressen er med på kampen om disse pressestøttemidlene, sier Sjøvaag.

– Bør ikke politikerne på Stortinget stille noen krav til det redaksjonelle innholdet for å motta støtte?

– Nei, det prinsipielle må ligge i bunn. Stortinget kan ikke dele ut støtte basert på politisk korrekthet, men sørge for at det er tilstrekkelig armlengdes avstand til disse vurderingene.

jonas.braekke@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 20. februar 2019 kl. 10.55

Document.no takker nei til statsstøtte

Dersom SV får de andre partiene med på forslaget om «Pressestøtte 2.0.», kan den høyreorienterte nettavisa document.no komme inn under ordningen. Men redaktør Hans Rustad har verken planer eller ønske om å motta pengestøtte fra det offentlige.

– All denne pressestøtten er en uting. I stedet for å være opptatt av små detaljer i regelverket for å kare seg til mest mulig offentlig støtte, burde norske medier heller interessere seg for de store spørsmålene som er i ferd med å forverre vilkårene for ytringsfrihet, sier han og viser til et EU-direktiv om sitatrett som ble vedtatt onsdag.

– Betyr det at du ikke vil søke om pressestøtte, selv om det ikke blir stilt noen betingelser om redaksjonelt innhold?

– Vi mener at man først og fremst bør stå på egne bein og ikke være en parasitt på samfunnet. Det er nærmest perverst at en opposisjonell avis som Klassekampen er villig til å ta imot så mye statsstøtte som dere gjør, sier Rustad.

I den opprinnelige versjonen av denne artikkelen, som også ble trykket i papiravisa 16. februar 2019, skrev vi at Se og Hør for flere år siden ut­videt med en ekstra utgivelse på tirsdager for å kunne søke om «produksjonstilskudd på linje med andre fådagers­aviser». Dette stemmer ikke.

Se og Hør søkte i 2003 om momsfritak, også kjent som «indirekte pressestøtte», men har aldri søkt om produksjonstilskudd. Vi har i ettertid redigert ut uttalelsene til Se og Hørs sjefredaktør Ulf André Andersen for å unngå ytterligere forvirring.

Den opprinnelige artikkelen inneholdt også flere feil:

Det var Oslo fylkesskattekontor som utredet avis­begrepet og avviste Se og Hørs søknad om momsfritak i 2003.

Stortinget gjorde ingen lovendringer som vedrørte denne saken, slik det hevdes i ­artikkelen.

Se og Hør anket heller ikke fylkesskattekontorets vedtak.

Vi beklager. Red.