Mandag 18. februar 2019 Innenriks

Lena Larsen tror bosettingsstopp av flyktninger i enkelte Oslo-bydeler kan styrke integreringen:

Bosettingsstopp får støtte

GOD INTEGRERING: Gjennom Moskéen har religionshistoriker Lena Larsen møtt mange innvandrere, og hennes erfaring er at de som bosetter seg på mindre steder raskere lærer seg norsk enn de som kommer direkte til Oslo. FOTO: LINDA BOURNANE ENGELBERTH

NOK NÅ: Minotenks utspill om å ikke bosette flere flyktninger i utsatte bydeler får støtte fra Lena Larsen og Mahmoud Farahmand. Også SV er åpen for ideen.

integrering

Nå kan ikke Oslo-bydeler som Holmlia, Stovner og Gamle Oslo ta imot flere flyktninger, hevdet Linda Noor i den minoritetspolitiske tenketanken Minotenk i et intervju med Klassekampen lørdag.

Hun foreslo en bosettingspause av flyktninger i innvandringstette bydeler, og får støtte av Lena Larsen. Larsen er leder for programmet Oslokoalisjonen for tros- og livssynsfrihet ved Universitetet i Oslo og har tidligere ledet Islamsk Råd.

– Lindas påstand om at førstelinjeapparatet i de tre Oslo-bydelene er overbelastet fordi det bosettes så mange flyktninger der, tror jeg er riktig. Å bosette flyktninger andre steder vil være en vinn-vinn-situasjon. Det vil føre til mindre press på bydelene, samtidig som det vil være bedre for flyktningene som kommer, sier hun.

Larsen mener at flyktninger lettere blir integrert i Norge dersom de bosettes på mindre steder.

– Den lille erfaringen jeg har med flyktninger, er fra det norske moskémiljøet der jeg har møtt mennesker gjennom tre tiår. Min erfaring er at flyktninger som har blitt bosatt på mindre steder rundt om i Norge ofte lærer norsk mye bedre enn de som har blitt bosatt i storbyer. De har kanskje blitt eksponert mer for norsk språk, og det kan være lettere å bli en del av et lite fellesskap. Dersom de seinere flytter til Oslo, er de langt bedre rustet enn de som har blitt bosatt i Oslo med en gang og har møtt mange av sine landsmenn og fortsatt å snakke sitt språk, sier hun.

Bosetting:

• Integrerings og mangfolds­direktoratet anmoder kommunene i Norge om å bosette et visst antall flyktninger som har fått opphold.

• De siste fem årene har Oslo kommune hvert år fulgt direktoratets anmodning.

• I 2016 var anmodningen på rekordhøye 1000. Da bosatte Oslo 913. I 2017 var anmodningen 831 og Oslo bosatte 830. I 2018 var anmodningen mye lavere – 300. Oslo har vedtatt å følge anmodningen.

Kilde: Oslo byråd

Bedre for nordmenn

Religionshistorikeren tror også det er bra for majoritetsbefolkninger om det bosettes færre flyktninger i Oslo.

– Å bosette flyktninger utenfor Oslo vil også gjøre at resten av Norge må forholde seg til innvandrere og folk som er annerledes. Det kan altså også være bra for majoritetsbefolkningen.

– Frp har også forslått bosettingsstopp i Oslo. Bidrar ikke Noor til å legitimere Frps politikk?

– Det er dette som er ­problemet. Dersom Frp ­foreslår noe som er fornuftig, kan ikke de ha monopol dette. Vi må hele tida se etter ­løsninger, og det er trist at Frp har fått ha dette feltet for seg selv og ikke møtt mer konkurranse fra andre.

Hennes begrunnelse for å begrense bosetting skiller seg fra Frps, sier hun selv.

– Forskjellen mellom Frp og meg er at deres perspektiv er hva som er bra for sin hvite velgerkrets. Frp hevder at de vil beskytte Norge fra innvandrere. Jeg forsvarer forslaget fordi det er i flyktningenes egen interesse å få lære norsk og møte nordmenn der de bor.

Vil ha pause i hele Oslo

Lokalpolitiker for Høyre i Porsgrunn og tidligere talsperson for organisasjonen Likestilling Integrering Mangfold, Mahmoud Farahmand, er positiv til Noors forslag, men mener det ikke går langt nok.

– Å bosette flyktninger i ­andre deler av Oslo vil heller ikke løse problemet. Det er ­det totale antallet nyankomne flyktninger som skaper utfordringer for byens sosialtjeneste, sier han.

Farahmand mener Oslo bør vurdere full bosettingsstans.

– Ja de bør vurdere det. De som allerede trenger tjenestene, kommer til å bli skadelidende hvis det skal bosettes flere. Det er sikkert mulig å ta imot flere, men det vil koste, og da må man enten øke skattene eller kutte ut noe annet.

– Og dere er klar for å bosette flere i Telemark?

– Vi er best tjent med å spre bosettingen av flyktninger. Skien og Porsgrunn har tatt sin del og begynner å få noen utfordringer. Litt mindre kommuner har kapasitet og kompetanse til å bosette flere, sier han.

Regjeringen ønsker også å bosette færre i flyktninger i innvandringstette områder, og staten har bedt Oslo om å bosette 250 flyktninger i 2019 mot 350 i 2018, ifølge NTB.

stiann@klassekampen.no

20 svar fra SV

I Klassekampen lørdag fikk SV kritikk fra ­Minotenks Linda Noor for å feie integreringsutfordringene i Oslo under ­teppet.

Det avviser stortings­representant Petter Eide, og viser til at Stortinget i disse dager behandler 20 tiltak fra SV som skal ­bedre levekårene i by­delene i Oslo med stor ­innvandrerbefolkning.

Han er også åpen for at partiet kan støtte Noors forslag om bosettings­pause av flyktninger i ­enkelte Oslo-bydeler.

– Jeg er åpen for at vi skal styre bosettingsstrukturen, og det er ikke riktig at det er en opphoping av kommunale boliger øst i Oslo. Tidspunktet for debatten er imidlertid litt rar fordi Oslo nå tar imot veldig få flyktninger, sier han.

Eide går hardt ut mot framstillingen av Oslo som en farlig by, og påstår at det ikke er det samme som å bagatellisere de problemene som er.

– Vi bagatelliserer ikke utfordringene som er i Oslo. Samtidig vil jeg ­advare mot at spesielt Frp prøver å portrettere Oslo som en farlig og utrygg by. Det er en kjent strategi fra høyrepopulister å spille på utrygghet og å blåse opp enkelthendelser for å skape frykt. Dette gjør de for å skap en politisk stemning for sterkere ­innvandringskontroll, færre flyktninger, mer ­våpen til politiet, lengre straffer og nå sist port­forbud for ungdommer, sier han.