Mandag 25. februar 2019 Kultur og medier

Bibliotekenes purregebyr kan ramme usosialt og gå ut over barns leselyst. Flere biblioteker ønsker det bort.

Purregebyr på vei bort

GOD STEMNING: Bibliotekar Gro Bihaug Soydan mener det har blitt bedre stemning på Asker Bibliotek etter de kuttet ut purregebyr i 2015. Før det kranglet de med lånere hver dag, sier hun.

Asker Bibliotek sluttet med purregebyr i 2015, og praksisen er i endring hos flere andre bibliotek.

Bøker

– Før sto vi og kranglet med lånere hver eneste dag. Nå har det blitt mye hyggeligere på biblioteket, sier Gro Bihaug Soydan, som er avdelings­leder for voksenavdelinga på Asker Bibliotek.

I 2015 var hun med på å fjerne purregebyret som har fått mang en låner til å dra visakortet i bibliotekskranken. Den avgjørelsen har Soydan aldri angret på.

– Jeg likte ikke å sende ut de gebyrene, og opplevde nok at de noen ganger rammet usosialt, sier hun.

– Har folk blitt dårligere til å levere?

– Det kan hende at noen spekulerer i dette. Men det har ikke vært en merkbar økning i bøker som ikke blir levert til riktig tid, sier Soydan, som er spesielt glad for at hun nå slipper å sende gebyr til barn som ikke har vært flinke nok til å følge fristen.

Purregebyr hos norske bibliotek:

• I en artikkel i biblioteksektorens bransjeblad, Bok og Bibliotek, kommer det fram at praksisen rundt purregebyr i endring hos flere bibliotek.

• Tønsberg og Asker Bibliotek har fjernet purregebyrene helt. Bøker som ikke blir levert, må riktignok erstattes til slutt. Da følger også et administrasjonsgebyr.

• Flere bibliotek har fjernet purregebyrene til barn.

– Riktig å fjerne gebyr

Ifølge en artikkel i biblioteksektorens bransjeblad, Bok og Bibliotek, er praksisen rundt purregebyr oppe til diskusjon flere steder i landet.

Flere bibliotek har vedtatt at barn ikke skal få gebyr, mens andre, for eksempel Tønsberg og Asker Bibliotek, har fjernet purregebyrene helt.

Stortingsrepresentant Freddy André Øvstegård (SV) i familie- og kulturkomiteen synes det er positivt at noen bibliotek nå har gått bort fra purregebyr.

– Jeg synes det er det riktige å gjøre. Disse gebyrene kan ramme usosialt, og fører nok også til mye ekstraarbeid for enkelte bibliotekarer.

Øvstegård tror likevel ikke det er en god idé å pålegge alle folkebibliotek denne ordningen.

– Nei, jeg har respekt for at bibliotekene har ulike løsninger for dette. Ressursene er såpass forskjellige, at hvert bibliotek selv må få bestemme hva de ønsker å bruke tida på.

– Preventiv effekt

Deichman bibliotek i Oslo er antakelig det biblioteket som får inn flest gebyrkroner i Norge. I løpet av 2018 sendte Oslos folkebibliotek ut krav om purregebyr på totalt 485.000 kroner.

For noen år siden sluttet biblioteket å gi gebyr til barn. Deichmans kommunikasjons­sjef, Jørn Johansen, sier det likevel ikke foreligger planer om å la de voksne etter­nølerne få slippe unna gratis.

– Vi tror purregebyret har en preventiv effekt. Hvis vi ikke får bøkene tilbake til riktig tid, så er det jo et problem for neste person på utlånslista, sier han.

– Men kan ikke disse gebyrene ramme usosialt?

– Vi har ingen indikasjon på at det skjer. Men det sier jeg med den forutsetning at Deichman ønsker å hjelpe folk med å levere til riktig tid. Lånerne får gratis påminnelser på både sms og e-post.

thomase@klassekampen.no

Saken er rettet 25. februar 2019: Deichmanske bibliotek er rettet til Deichman bibliotek. Red.

Artikkelen er oppdatert: 25. februar 2019 kl. 11.16

– Barn fikk ikke lov til å låne bøker

En ringerunde Klassekampen har gjort til tre andre bibliotek viser at praksisen rundt purre­gebyr er i endring.

Seinest i januar fjernet Tromsø Bibliotek purregebyrene for barn. For å dekke inn det økonomiske tapet, har gebyrene for voksne økt fra 60 til 120 kroner ved første purring.

Biblioteksjef Paul Henrik Kielland har denne forklaringen:

– Vi hørte om barn som hadde fått så mange gebyrer at de ikke fikk lov av foreldrene sine til å låne flere bøker. Det måtte vi selvfølgelig gjøre noe med.

Biblioteksjef for Sandnes Bibliotek, Helene Haukø, har ikke dårlig samvittighet for å gi purregebyr til barn.

– Nei, det kjenner jeg ikke på. Første purregebyr er bare på ti kroner for barn.

Haukø synes likevel det er inspirerende å se at andre får til å fjerne purregebyret, men hun sier hun ikke har mulighet til å gjøre dette selv.

– Vi har et inn­tjeningskrav fra kommunen, så vi har budsjettert disse pengene, sier hun.

Biblioteksjef i Arendal, Ola Eiksund, krever inn rundt 200.000 kroner i året i purregebyrer. For ett års tid siden kuttet biblioteket ut gebyrene til barn.

Nå ønsker Eiksund å se på muligheter for at voksne også kan slippe å betale når de er seine med tilbakelevering.

– Jeg følger spent med på erfaringene til de bibliotekene som har våget å slutte med purregebyr, sier han.

– Forhåpentligvis kan vi også gjøre det samme etter hvert.