Tirsdag 26. februar 2019 Lederen

Oss mot dem?

• Klassekampen skrev lørdag kritisk på lederplass om VG og Dagbladets dekning av en seks sekunders dansevideo av Trond Giske. På videoen holder han en kvinne på hofta mens de danser og kvinnens venninne filmer. VG slo opp saken med tittelen: «Ny bekymringsmelding etter video» og siterte kvinnen på at «Vi danset og hadde det hyggelig, så ble det litt mye, så jeg og venninnen min dro derfra». Avisa skrev ikke at kvinnen syns opptrinnet var uproblematisk, slik hun seinere fortalte til NRK. I går sa VG-redaktør Gard Steiro til nettstedet ­Medier24 at avisa allerede i første artikkel burde hatt med mer informasjon om hva som skjedde på utestedet.

• Etter lørdagens leder har Klassekampen blitt kritisert for å ha tatt parti med Trond Giske. Blant annet skriver VGs Eirik Mosveen på Facebook at «Vi kan ikke se bort fra at Klassekampen faktisk hadde støttet #metoo hvis det ikke hadde vært for at deres store helt ble rammet av det». Dagbladet-kommentator Marie Simonsen skriver i samme Facebook-tråd at Klassekampen er hyklerske og driver «farlige lefling med populistisk mediehat. At KK dessuten sliter med metoo når det rammer en av deres favoritter, er bare trist».

• I dekningen av Giske-saken har det utviklet seg en «oss mot dem»-tenkning i pressemiljøene. La det ikke være noen tvil: Klassekampen støtter kampen mot seksuell trakassering, og vi er ikke på noen måte viet til Trond Giske og hans støttespillere, men forsøker å dekke saken så uavhengig vi kan. Men i en polarisert debatt fins det tydeligvis bare ett rett ståsted og lite rom for ettertanke. Krav om enighet kan være farlig fordi det gjør det lettere å trykke saker med svakt grunnlag. I Sverige ble flere av fjorårets metoo-saker felt i svenske PFU fordi de rett og slett ikke stemte. Det er når mediedrevet er sterkest og skurkerollen soleklar at det er verdt å være varsom. Da må medier spørre seg om enhver ny anklage skal gjengis. Og til påstanden om lefling med mediehat: Vi er av den oppfatning at dårlig funderte saker bidrar mer til mediehat enn det kritikken av dem gjør.