Onsdag 27. mars 2019 Innenriks

• Få ressurser ved større skipsulykker i nord • Fylkesmannen slår alarm

Må be om russisk redning

IKKE ALLTID BEREDT: Cruiseskipet «MSC Preziosa» besøker Svalbard flere ganger i året med opptil 4500 passasjerer og et mannskap på 1325. Men kriseberedskapen i nord mangler ressurser om det skulle skje en ulykke. FOTO: OLE MAGNUS RAPP

VOKSENDE: Samtidig som cruiseskip­trafikken øker, er Norge avhengig av russisk redningsberedskap om en større skipsulykke skjer langs Finnmarks­kysten.

Beredskap

Fylkesmannen i Troms og Finnmark anser et større skipsforlis eller skipsbrann i Nord-Norge som det verst tenkelige scenarioet og vet at rednings­ressurser mangler.

– Vi har begrensede ressurser, og er avhengig av hjelp utenfra, sier fylkesberedskapssjef Ronny Schjelderup i Troms og Finnmark.

Redningshelikopter evakuerte nærmere 500 mennesker på Nordvestlandet sist lørdag, da cruiseskipet Viking Sky med 1373 om bord fikk store problemer i Hustadvika. Skipets fire motorer stanset da strømmen gikk, og skipet var nær grunnstøting før det fikk start på en motor.

Til sommeren vil 108 cruise­skip anløpe Nordkapp i Finnmark, det største med 3000 passasjerer. Svalbard er i år mål for 21 oversjøiske cruise­skip, der de største har mer enn 5000 mennesker om bord. I tillegg kommer en rekke mindre cruiseskip til Arktis, og flere vil gå også nord for Svalbard.

Skulle det skje en ulykke da, er det Fylkesmannens rolle er å samordne ressurser, og Schelderup er ikke optimistisk.

– I vår risiko og sårbarhetsanalyse er en større skipsulykke det verste som kan skje. Da har vi et alvorlige problem, det legger vi ikke skjul på, sier Schjelderup.

Redningsberedskap:

• Hovedredningssentralene koordinerer redningsressurser og skal ha oversikt over aktuelle helikoptre, slepe­fartøyer, skip, Kystvakt og mannskaper.

• Luftforsvaret har nylig fått fire nye redningshelikopter av typen AW 101. De skal erstatte dagens Sea King-maskiner.

• Kystvakten får snart tre nye helikopterbærende fartøyer, men har problemer med nyinvesteringer, ettersom leveringen av NH-90-helikopter er sterkt forsinket.

Helikopter står i sør

I dag er det et rednings­helikopter i beredskap i Lakselv i Finnmark, samt sivile helikoptre i Hammerfest tilknyttet oljeindustrien. Kystvakten kan være til stede, og skal snart få helikopter på skipene sine. Samtidig flytter Forsvaret nå de fleste av sine Bell-helikopter fra Troms til ny base i Sør-Norge.

Finnmark vil dermed trenge bistand fra helikopter utenfra, spesielt fra Russland som har store maskiner på baser på Kolahalvøya.

Schelderup ser på begrensede ressurser som en stor utfordring, i tillegg til store avstander og at ulykker helst skjer når været er dårlig.

Fylkesberedskapssjefen vet at det er de enkelte kapteinene som bestemmer, men han råder alle til å ta værvarslene på alvor.

– Skip som går langs land, må også kjenne lokale forhold, der uvær gir ekstra utfordringer, sier Schelderup.

Når Hurtigruten, som har seilt langs kysten siden 1893, legger til kai i uværet, bør cruiseskipene vurdere å gjøre det samme, mener han.

Cruisebåter byr på problem

Sølve Tanke Hovden var redningsinspektør på Hoved­redningssentralen i 20 år, og før det offiser i Kystvakten. Han har skrevet to bøker om beredskap og skipsforlis.

– Vi vet at en stor skips­ulykke kommer til å skje igjen, men vi vet ikke når og hvor, sier Hovden, som var operasjonsoffiser da kystvaktskipet Senja sommeren 1989 utførte en redningen etter at det russiske cruiseskipet Maksim Gorkij havarerte med 954 mennesker om bord. Kystvakten plukket opp 768, og flaks med stille vær gjorde at ingen omkom eller ble alvorlig skadet i havariet, mener Hovden, som mener cruise­skip gir utfordringer i beredskapen.

– Beredskapen er blitt bedre de siste 30 årene, det øves og det lages planer. Men samtidig har cruisetrafikken økt mye, skipene har blitt større og de skal lenger nord, sier Hovden.

Russisk responstid

Norge har avtaler om redning med våre naboland, og ved større ulykker i nord vil helikopter og annen redningsutstyr fra Russland spille en sentral rolle.

Men slik Hovden ser det, er en brann om bord det absolutt verst tenkelige scenarioet, og da må evakueringen skje svært raskt.

– Kontakt med omverdenen kan også være vanskelig om ulykker skjer i Arktis. Da en reketråler forliste ved Svalbard sist jul, ble nødsignalene tilfeldig snappet på av kystvakten, sier Hovden.

rapp@klassekampen.no