Fredag 29. mars 2019 Kultur og medier

Et sitat bør være en korrekt gjengivelse av det en kilde har sagt, mener kommentator Sven Egil Omdal:

Ønsker ny sitatpraksis

VARSLER PRAKSISENDRING: – Vi har en alt for slapp sitatpraksis i norsk presse, mener mediekommentator Sven Egil Omdal. Nå skal han lede et utvalg som skal gjennomgå medienes profesjonsetikk. FOTO: MONICA FAGERENG LARSEN

Norsk Presseforbund nedsetter et utvalg som skal gjennomgå medienes profesjonsetikk. Utvalgsleder Sven Egil Omdal mener det er på tide at norsk presse tar et oppgjør med sin sitatpraksis.

Medier

Onsdag kveld la VG fram sin interne gransking av den såkalte dansevideo-saken, og i går varslet Norsk Presseforbund at det vil nedsette et utvalg som skal evaluere «utfordringer og fallgruver med kildebruk i et presseetisk perspektiv». Hvem som skal sitte i dette utvalget er ennå ikke klart, men til å lede arbeidet har Presseforbundet utpekt Sven Egil Omdal, mediekommentator og tidligere redaktør i Stavanger Aftenblad.

Han varsler allerede nå at han vil ta til orde for en endring av den særnorske sitatpraksisen, et forslag som er blitt aktualisert av VGs overtramp i forbindelse med omtalen av den omdiskuterte dansevideoen med Trond Giske og den 27 år gamle kvinnen Sofie.

– Vi har en altfor slapp sitat­skikk i norsk presse, sier Omdal.

– Etter min mening burde sitater stå i anførselstegn og være en korrekt gjengivelse av det en kilde har sagt.

VGs selvgransking:

• I forrige uke publiserte TV 2 en reportasje hvor Sofie (27), kvinnen i den mye omtalte dansevideoen med Trond Giske, kom med sterk kritikk av VG og VG-journalist Lars Joakim Skarvøy.

• Onsdag kveld offentliggjorde VG en gransking av sitt eget arbeid med saken. Der kom det fram at VG, etter egen vurdering, har sviktet i håndteringen av Sofie som kilde og intervjuobjekt. Det ble imidlertid ikke funnet grunnlag for å konkludere med at VGs reporter bevisst har fabrikkert et utsagn fra Sofies side.

– Ble satt under press

I evalueringsrapporten tar VG selvkritikk for flere brudd på avisas retningslinjer og pressetiske regler, blant annet for håndteringen av Sofie som kilde og intervjuobjekt.

Et sentralt moment i evalueringsrapporten er det ene sitatet som kom på trykk, hvor Sofie angivelig skal ha sagt at «Vi danset og hadde det hyggelig, så ble det litt mye, så jeg og venninnen min dro derfra». Uttalelsen ble av mange tolket som at Giske hadde oppført seg påtrengende på dansegulvet på Vulkan.

«Hun er blitt satt under et sterkt press og sitert på utsagn som hun ikke kan stå inne for», står det å lese i evalueringen.

Vil stramme inn

Omdal mener VG-saken illustrerer behovet for en innstramming av den norske sitatpraksisen, hvor kilder får tilbud om å sjekke sitater og eventuelt komme med forslag til korrigeringer før saken publiseres.

– Når man ser på hvordan Skarvøy har forhandlet med sin kilde for å få det sitatet han vil ha, viser det at journalister har for mye makt med dagens praksis, sier Omdal.

Vanlig sitatpraksis i norsk journalistikk, som også er nedfelt i pressens Vær varsom-plakat, er at journalister «har plikt til å gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjektets uttalelser» (VVP, Pkt. 3.7.). Det står også at «endring av avgitte uttalelser bør begrenses til korrigering av faktiske feil».

Omdal mener sitatstreken er for lite forpliktende og ofte blir brukt på feil måte.

– Jeg ser stadig at sitat­streken blir brukt i titler med tendensiøse gjengivelser av det kilden har sagt. Det er ikke bare et problem for kilden, men også for leseren. Det er nesten ingen lesere som kan forventes å forstå hva den type titler egentlig betyr.

– Tenker du at mange vil lese en slik tittel som en faktaopplysning heller enn et utsagn?

– Ja, nettopp! Og hvorfor skal vi åpne for den tolkningen? Det vil være en styrke for journalistikken om denne saken fører til endringer i sitatpraksisen, sier Omdal.

Ser til USA

I et leserinnlegg i Medier24 tar journalist og forfatter Simen Sætre til orde for at norsk presse bør innføre samme strenge sitatpraksis som i USA, hvor sitater bare blir gjengitt ordrett med anførselstegn i stedet for sitatstrek.

– Det er blitt en for uklar kontrakt om hvordan sitater skal håndteres, ikke minst når man skal jobbe dokumentarisk med en sak. Og når det blir uklare spilleregler, fører det ofte til friksjon mellom kilde og journalist.

Det første møtet mellom VGs journalist og Sofie fant sted på en McDonalds-restaurant i Oslo, dagen før VG publiserte saken. Sofie hadde gått med på en bakgrunnssamtale, noe som etter innarbeidet praksis betyr at journalisten ikke kan sitere fra samtalen. Likevel ba journalisten om å få bruke et sitat fra samtalen til saken. Etter flere runder med dialog på sms og telefon etter møtet, hevder journalisten at han hadde fått godkjent sitatet som til slutt ble publisert.

– Det er uholdbart at en journalist forhandler med en kilde ved å komme med ulike forslag om han kan sitere henne enten på den ene eller andre måten. Da koker man sammen et sitat, og så sitter det en leser i den andre enden og tror at dette faktisk er noe kilden har sagt, sier Sætre.

Vil ikke endre

Også medieekspert Trygve Aas Olsen mener norsk journalistikk har en problematisk sitatpraksis. Men han vil ikke legge skylda på sitatstreken.

– Problemet er at mange journalister tenker at de kan skrive noe annet enn det kilden har sagt, så lenge meningsinnholdet er riktig, sier han.

– Hvis resultatet av denne store debatten faktisk fører til en endring i sitatskikken, så har det i det minste kommet noe godt ut av den, sier han.

Leder av Norsk Journalistlag Hege Iren Frantzen er ikke enig i at sitatpraksisen i britiske og amerikanske medier er å foretrekke.

– VG-saken handler vel så mye om avisas håndtering av kilder som aldri har vært i kontakt med mediene, som om avisas gjengivelse av sitater, sier Frantzen.

Hun mener journalister må lytte til intervjuobjektene og sørge for at sitater som blir publisert, er i tråd det de har sagt og ment.

– Dette er en viktig lærdom å ta med seg for alle medier som lever av troverdigheten vår og intervjuobjektenes tillit, sier Frantzen.

Tidligere leder av Norsk Presseforbund Per Edgar Kokkvold mener hensynet til kilder som er uerfarne med pressen, taler for å beholde den norske sitatpraksisen. Da får journalisten og kilden mulighet til å justere sitatene mer i samsvar med det kilden har ment å uttrykke.

– Jeg er ikke så sikker på om VG hadde kommet bedre ut av denne saken dersom sitat­praksisen hadde vært annerledes, sier Kokkvold.

Simen Sætre er uenig.

– VG-saken saken viser i hvert fall at sitatpraksisen ikke har fungert så godt for den uerfarne kilden Sofie, mener Sætre.

Samme kveld som evalueringen ble lagt fram, uttalte VG-journalist Lars Joakim Skarvøy at han ikke har fabrikkert sitatet. Tvert imot hevder Skarvøy at Sofie fikk saken opplest i sin helhet, og at hun ga sin godkjennelse før publisering.

kultur@klassekampen.no