Tirsdag 9. april 2019 Lederen

Ryggdekning

• I dag går Israel til valg, og det er ventet at sittende statsminister Benjamin Netanyahu vil beholde regjeringsmakta ved å samle en koalisjon med mer ytterliggående partier enn hans eget høyreparti Likud. Dermed ligger Israel an til å få en svært høyrevridd regjering. Vridningen ses tydelig i Netanyahus løfter lørdag om å annektere hele eller deler av Vestbredden dersom han vinner valget. Vestbredden er del av de palestinske områdene og har vel 2,5 millioner palestinske innbyggere. I tillegg er flere hundre tusen israelere bosettere på Vestbredden, i strid med folkeretten, men med støtte fra Israel. «Jeg kommer til å utvide Israels suverenitet», sa han til Channel 12 News ifølge NTB.

• Netanyahu har USAs president Donald Trump i ryggen når han nå varsler en mer ekspansiv israelsk politikk overfor palestinerne. Det er bare to uker siden Trump offisielt anerkjente Golanhøydene som en del av Israel. Området, som ligger på et høydedrag sørvest i Syria, ble okkupert av Israel i 1967. Landet har rundt 30 bosettinger i området, i strid med folkeretten. FNs sikkerhetsråd har tidligere slått fast at Golanhøydene er ulovlig okkupert og annektert, med USAs støtte. Donald Trumps siste manøver markerer altså et skifte i USAs syn. Mange land i Midtøsten har reagert på USAs anerkjennelse, deriblant landets ellers nære allierte Saudi-Arabia, men også EU og Norge er kritiske til linjeskiftet. «Norge har aldri anerkjent Israels krav på de syriske Golanhøydene, og denne posisjonen ligger fast», sa utenriksminister Ine Marie Søreide til NTB.

• USAs støtte til et Israel som går mot høyre og varsler mer ulovlig okkupasjon, er svært bekymringsfull. For det første gir den Israel ryggdekning for å tilrane seg stadig mer palestinsk jord. For det andre viser den at folkeretten bare anerkjennes når det passer den dominerende aktøren i verdenspolitikken; annekteringen av Krim fordømmes av USA, mens annekteringen av Golanhøydene får godkjentstempel. Det er et dårlig signal å sende i en tid som sårt trenger både en internasjonal rettsorden og samarbeid og forsoning.