Lørdag 4. mai 2019

Folkedomstol

• Denne uka utkom Fredrik Virtanens bok «Uten nåde – en ran­sakelse» på det norske forlaget ­Gloria. Virtanen var journalist og lederskribent i den svenske stor­avisa Aftonbladet, men fikk sparken­ etter flere medieoppslag som hevdet at han hadde voldtatt en kvinne og trakassert andre. Først da SVTs program for undersøkende journalistikk undersøkte saken flere måneder etterpå, ble det klart at mediene hadde trykket feilaktige påstander og usanne sladderhistorier. Voldtektsanklagen hadde vært gransket av politiet og henlagt. Virtanens bok er en fortelling om det klimaet som oppsto under den svenske metoo-vinteren, hvor folk følte de måtte velge side: Støttet de opprøret mot en patriarkalsk privilegiekultur hvor mektige menn tar for seg av kvinner, eller var de mot? Mellomposisjoner ble vanskelig. Dermed fikk åpenbare presse­overtramp utspille seg uten at noen tok til motmæle.

• I boka trekker Fredrik Virtanen fram Norge som et positivt eksempel. Her førte VGs oppslag om dansevideoen med Trond Giske til kritisk journalistikk og beklagelser fra mediene, skriver han. Det er likevel mange likheter i beskrivelsene av mediedekningen i de to landene. Forestillingen om at man måtte være på rett side av historien, gjorde seg gjeldende også her. Kritikk av mediedekningen eller kritiske spørsmål til sakene ble til dels møtt med fordømmelse også i Norge. Paradoksalt nok har både Fredrik Virtanen og Trond Giske ønsket mer kritisk granskning av sine saker, ikke mindre, mens mediehusene som bidro til deres fall har advart mot «jakt» på varslere. Ordet går igjen i begge land.

• Det bør ikke være noen motsetning mellom å støtte opp om aktivisme mot seksuell trakassering og å be medier trå varsomt i omtalen av konkrete metoo-relaterte saker. Det er svært vanskelig å få domfellelser for overgrep i Norge, noe som gjør at det eksisterer noe i nærheten av straffrihet for seksuell kriminalitet. Det betyr ikke at alle anklager er reelle, og det forsvarer aldri uthenging av enkeltpersoner. Rettsstaten er fortsatt å foretrekke framfor en folkedomstol.