Onsdag 22. mai 2019 Lederen

Atomknappen

• I forrige uke utstedte Donald Trump en presidentordre, såkalt executive order, der han erklærte en nasjonal nødssituasjon i ­telekommunikasjonsbransjen og påla Handelsdepartementet å «forby transaksjoner som utgjør en uakseptabel risiko» for den nasjonale sikkerheten. Det førte til at departementet umiddelbart førte opp det kinesiske telekommunikasjonsselskapet Huawei på lista over selskaper amerikanere ikke kan handle med. Den umiddelbare konsekvensen av svartelistingen er at Intel, Broadcom og Qualcomm ikke kan levere mikroprosessorer og andre komponenter til Huawei. Det mest alvorlige for teleselskapet er at Google kutter samarbeidet. Huawei bruker i dag Googles operativsystem Android, og fram­tidige mobiltelefoner vil ikke få tilgang til tjenester som Gmail, Youtube og Google Play butikk.

• Trumps påstand om at Huawei representerer en sikkerhetstrussel er på ingen måte dokumentert. Tyskland og Storbritannia har nøye vurdert dette og har avvist å utelukke selskapet fra anbudskonkurranser. Uansett må landene, ­uavhengig av leverandør, selv ha strenge regler og rutiner som hindrer tapping og misbruk av systemene. Boikotten av Huawei handler ikke først og fremst om sikkerhet, men om USAs globale rivalisering og handelskrig med Kina. Å ilegge toll på utenlandske varer på 25 prosent, som USA har gjort, er omdiskutert, men kan være et legitimt handelspolitisk tiltak. Det uvanlige i dette tilfellet er at tollen ikke er generelt ut­formet, men rettet mot et spesielt land. Hvis vi ser stort på det, er det likevel innenfor en slags normal. Det er ikke boikotten av Huawei. Kombinasjonen av presidentordre, påkallelse av «national emergency» og boikott blir karakterisert som å ta i bruk atomknappen i handelskrigen mot Kina. «Vi har krysset Rubicon. Kissinger-konsensusen er død, og Kina er en strategisk rival. Full stopp», sier en analytiker til Financial Times. Svartelistingen av Huawei innleder en ny global æra preget av en betydelig skjerpet og fordypet rivalisering mellom USA, Kina og Russland på alle områder – økonomisk, militært og politisk.