Lørdag 29. juni 2019 Lederen

Egen logikk

• At toppsjefer i statens virksomheter sitter på lukrative avtaler, er en kjent sak. Denne uka har det vist seg at det ikke engang er nødvendig å ha en gullkantet avtale for at godene skal drysse over de øverste sjefene i staten. Bjørn Erikstein har vært direktør i ved Oslo universitetssykehus siden 2011. Hans periode har vært preget av store konflikter på grunn av planen om å legge ned Ullevål sykehus og bygge et nytt storsykehus på Gaustad. Konflikten tilspisset seg før styremøtet i Helse Sør-Øst forrige uke. Foretakstillitsvalgte for mer enn 20.000 ansatte ved Oslo universitetssykehus uttrykte i et brev at de manglet tillit til administrerende direktør Erikstein.

• Styret ved helseforetaket uttrykte etter møtet at det fortsatt hadde tillit til ham, men Bjørn Erikstein valgte likevel å si opp sin stilling. Det gikk raskt ut en melding om at han i henhold til sin arbeidsavtale ville gå over i en annen stilling ved sykehuset og beholde 80 prosent av direktørlønna, tilsvarende om lag 1,7 millioner kroner. Onsdag kveld slo sykehusstyret kontra og meddelte at Erikstein likevel ikke ville fortsette ved sykehuset. Lønna får han like fullt beholde, selv om han ikke hadde inngått noen avtale om etterlønn. Styret i helseforetaket viser slik at det for ledere ikke bare er risikofritt å styre en virksomhet ut i massiv mistillit for deretter å si opp; det lønner seg også. 67 år gamle Erikstein vil det neste året få millionlønn uten å løfte en finger.

• Styreleder i Helse Sør-Øst er Gunnar Bovim. Når Dagsavisen spør ham om hvorfor helseforetaket kaster penger etter en som har sagt opp selv, svarer han at «dersom han med et så ansvarlig grep skulle frasi seg rettighetene han har uten å bli kompensert, så vil det sette noen dårlige føringer for arbeidet med å rekruttere nye ledere til så krevende lederstillinger». Bovim vet hva han snakket om. Han er selv toppleder i staten som ansatt rektor ved NTNU. Toppleder­godene er også en fortelling om bukken og havre­sekken. Styrene i helseforetakene er fulle av folk som i det daglige jobber som ledere, og som har alt å tjene på at stadig rausere avtaler er normen.