Fredag 19. juli 2019 Utenriks

USA kaster Nato-landet Tyrkia ut av jagerfly-samarbeid etter russisk rakettkjøp:

Nærmer seg Russland

Over horisonten: Etter Tyrkia ble kastet ut fra F-35-jagerflyprogrammet kan de se langt etter flyene i årene som kommer. Her beundrer USAs president Trump og Polens president Duda et F-35-fly utenfor det hvite hus.FOTO: MANDEL NGAN, AFP/NTB SCANPIX

Offerspill: Tyrkia er ute av F-35-samarbeidet etter russisk ­våpenkjøp. – En pris Erdogan kan være villig til å betale for å nærme seg Russland, ­mener ekspert.

Tyrkia

Natt til i går gjorde USA det klart at de utestenger Tyrkia fra F-35-jagerflyprogrammet.

Amerikanernes beslutning kommer som en konsekvens av at Tyrkia, på tross av gjentatte advarsler fra USA, forrige uke fikk de første russiske luftvernrakettene av typen S-400. I går ble det klart at den russiske våpenprodusenten Rostec tilbyr Tyrkia å kjøpe jagerfly av dem istedenfor. Da Klassekampen gikk i trykken, hadde ikke Tyrkia svart på det russiske tilbudet.

Tyrkiske våpenkjøp:

• Nato-medlemmet Tyrkia skulle etter planen kjøpe 100 amerikanske jagerfly av typen F-35.

• Salget ble i går stanset av USA fordi Tyrkia har gått til innkjøp av russiske luftverns-raketter av typen S-400.

• Tyrkia mottok de første russiske rakettene forrige uke.

• President Donald Trump har flere ganger advart tyrkerne om at de ville bli kastet ut av jagerflyprogrammet dersom de gjennomførte kjøpet av de russiske rakettene.

Natos synspunkt

Seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) Julie Wilhelmsen begrunner amerikanernes vurdering for å stanse jagerfly-samarbeidet med Tyrkia på følgende vis:

– Nato og USA er innstilt på å holde en samlet front mot Russland, som de har definert som en fiende, sier hun.

Wilhelmsen forsker på russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Hun påpeker at våpnene Tyrkia kjøper fra Russland, kan brukes til å skyte ned amerikanske fly. Det gjorde det umulig for USA å la Tyrkia fortsette som en del av F-35-samarbeidet.

Hun mener at Russlands mer framtredende rolle i Midtøsten de siste årene, gjør Tyrkias missilinnkjøp vanskeligere å svelge for USA og Nato.

– Russland har siden intervensjonen i Syria i 2015 jobbet for å overta en lederrolle i regionen. Det tyrkerne gjør nå, ses på som et sidebytte fra amerikansk hold. Det svekker posisjonen deres i Midtøsten, påpeker Wilhelmsen.

Føler seg tatt for gitt

Heller ikke tyrkerne er fornøyd med sine allierte i Nato, forteller Einar Wigen, førsteamanuensis ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk på Universitetet i Oslo som har Tyrkia som sitt forskningsfelt.

– Tyrkia stoler ikke lenger på USAs sikkerhetsgaranti, og da trenger de å blidgjøre Russland for å unngå å stå aleine i en tilspisset situasjon, sier han.

Han påpeker at USAs invasjon av Irak i 2003 surnet forholdet til Tyrkia, men at president Barack Obama klarte å gjenopprette noe av tilliten tidlig i sin presidentperiode.

Amerikansk støtte til kurdiske opprørere i nord-Syria vekket igjen tyrkernes redsel for at amerikanerne ikke støttet Tyrkia, sier han.

– USAs støtte til de kurdiske YPG-styrkene i Syria fikk tyrkere til å føle at deres nærmeste allierte ikke bryr seg om deres saker og at USA tok dem for gitt, fortsetter Wigen.

Uten allierte

Samtidig som at forholdet til USA ble dårligere, skapte tyrkernes støtte til opprørsgrupper i Syria et grumsete forhold til Russland.

– Gjennom å være i konflikt med både den USA-støttede YPG-geriljaen på den ene sida og Assad på den andre, havnet Tyrkia på kant med både USA og Russland. Det har de ikke råd til, sier Wigen.

Forholdet til Russland ble kraftig forverret da Tyrkia i november 2015 skøyt ned et russisk SU-24-fly, i det tyrkerne mente var tyrkisk luftrom.

– Fra tyrkisk side var det forventet at amerikanerne kom til å støtte dem i etterkant av nedskytingen. Men USA ønsket ikke å premiere Tyrkia for å spille så høyt, dermed ble tyrkerne i stor grad stående aleine mot Russland, forteller Wigen.

Tøvær etter kupp

Forholdet mellom Russland og Tyrkia fortsatte å være dårlig fram til kuppforsøket mot president Erdogan, sommeren 2016.

– Der USA satt på gjerdet og så an utfallet av kuppforsøket mot Erdogan sommeren 2016, gikk president Putin tidlig ut og fordømte kuppforsøket. Mannen tyrkerne mener sto bak kuppforsøket lever i eksil i USA, og amerikanerne vil ikke utlevere ham til Tyrkia, sier Wigem.

Han forteller at Putins støtte til Erdogan sommeren 2016 var begynnelsen på et tettere samarbeid mellom landene. Avtalen om innkjøp av russiske luftvernraketter er en måte å formalisere samarbeidet på.

– Tyrkia hadde behov for å gjøre noe for Russland, og innkjøpet av russiske raketter ser ut til å ha blitt løsningen, slår forskeren fast.

– Den tyrkiske ledelsen var villig til å fremmedgjøre USA for å nærme seg Moskva. Det gjenstår å se om tapet av F-35-samarbeidet er en pris de er villige til å betale for å nå dette målet, eller om de kommer med et utspill overfor amerikanerne.

martinu@klassekampen.no