Onsdag 24. juli 2019 Utenriks

Den nye statsministeren Boris Johnson holder alle brexit-muligheter åpne, men har dårlig tid:

Har ingen ny brexit-utvei

HODEPINE: Boris Johnson har lovet å lande brexit på under hundre dager. Hans forgjenger Theresa May har prøvd i 3 år. FOTO: GARETH FULLER, AP/NTB SCANPIX

DØDLINJE: Boris Johnson lover å levere brexit innen 31. oktober. ­­– Situasjonen i parlamentet er den samme som for Theresa May, forteller ekspert.

Brexit

I går ble det klart at den tidligere London-ordføreren Boris Johnson blir ny partileder i det britiske konservative partiet og med det ny statsminister i landet. Allerede fra start har Johnson en rekke utfordringer.

I det han innsettes, i dag 24. juli klokka 12 engelsk tid, har den iranske revolusjonsgarder en britisk-registrert oljetanker i arrest, men kanskje viktigst av alt: Det er bare 98 dager igjen til 31. oktober, brexit-datoen.

Boris Johnson:

• Boris Johnson (f. 1964) vant ledervalget med 92.153 stemmer, mot 46.656 til motkandidat Jeremy Hunt.

• Johnson er en britisk konservativ politiker. Han var tidligere utenriksminister i Theresa Mays regjering og ordfører i London 2008–2016.

• Har vært journalist i The Times og The Daily Telegraph (Brussel-korrespondent), og redaktør for det konservative tidsskriftet The Spectator fra 1999 til 2005.

• Frontfigur for brexit-kampanjen i folkeavstemningen i 2016. Kilde: NTB

Syltynt flertall i underhuset

Opprinnelig var planen at britene skulle være ute av EU i april. Som nåværende statsminister Theresa May har erfart, klarer ikke det britiske underhuset å enes om hvordan, eller om, landet skal forlate EU.

Selv om flertallet av velgerne til de konservative ønsker seg brexit, finnes det parlamentarikere fra samme parti som ikke gjør det.

– Johnson arver et syltynt flertall fra Theresa May. Situasjonen i parlamentet har ikke endret seg, forteller John Todd, som har forsket på euroskepsis i Storbritannia.

Han påpeker at de konservative bare har et flertall på tre mandater. Selv om den nyvalgte konservative lederen har lovet å levere brexit før november, har Johnson vært mer utydelig på hvordan han skal få det til, forteller Todd.

Han mener det var et bevisst valg fra Johnsons side å være utydelig på hvordan han ser for seg at britene skal forlate EU.

– De konservative er veldig splittet når det kommer til hvilken brexit de ønsker seg. Johnson kommer uansett til å skuffe noen, forteller John Todd.

Frykter for no deal

Dersom en avtale om uttreden fra EU eller utsettelse av brexit ikke er på plass innen 31. oktober, vil britene forlate unionen uten andre rammer en WTO-regelverket, en såkalt no deal brexit.

Dette er en løsning som en fraksjon til høyre i Det konservative partiet, European research group, lenge har tatt til orde for.

Boris Johnson har heller ikke utelukket det som en mulig vei ut av EU, dersom partene ikke blir enige.

Eleanor Penny, som er journalist og featureredaktør i venstresidemediet Novara Media i Storbritannia, frykter at statsminister Johnsons forhandlinger med EU ikke vil føre fram.

– Johnson bruker trusselen om no deal som en forhandlingsstrategi opp mot EU, samtidig som at han er forberedt på å gjøre alvor av det, sier hun til Klassekampen.

Penny mener at en no deal vil være katastrofalt for Storbritannia.

– Det finnes anslag som viser at bruttonasjonalproduktet vårt vil falle med 9–10 prosent. Det vil ta mange år å rydde opp i det, forteller Penny.

Hun advarer mot at bortfallet av EU-reguleringene vil åpne for mer privatisering og dårligere rettigheter for arbeidere i Storbritannia.

Det finnes foreløpig ikke et flertall i det britiske underhuset som er for no deal, men John Todd ved UiO påpeker at det ikke nødvendigvis er nok til å stanse det.

– De må i så fall enten vedta en lov som gjør no deal ulovlig, eller felle Boris Johnson gjennom et mistillitsvotum, forteller han.

Todd mener at det er usikkert om underhuset rekker noen av delene før fristen går ut i oktober.

Konservative avganger

Selv om Johnson vant ledervalget i Det konservative partiet med 66 prosent av stemmene, er han kontroversiell innad i partiet, særlig i parlamentsgruppa.

Dette er med på å forklare hvorfor flere sentrale medlemmer av den sittende regjeringen har trukket seg de siste dagene. Blant disse finner vi Theresa Mays finansminister Philip Hammond og justisminister David Gauke, i tillegg til to statssekretærer i Utenriksdepartementet, Sir Alan Duncan og Rory Stewart.

Todd mener det er uvanlig at statsrådene trekker seg før en ny statsminister tiltrer.

– De vet at de ikke er likt av Boris Johnson, og de er uenige om sentrale politiske saker, blant annet brexit, forteller han.

Tidligere finansminister Philip Hammond begrunnet selv valget i et intervju med BBC søndag. Han påsto at Boris Johnson ville komme til å kreve at alle ministrene i den nye regjeringen støttet at britene går ut av EU uten en avtale. Det var utelukket for Hammond å delta i en regjering som støtter en no deal.

John Todd tolker avgangene som et uttrykk for et sterkt splittet parti.

– Ministeravgangene er viktige fordi de viser at sentrale skikkelser i Det konservative partiet er uenige med den nye statsministeren, sier han.

martinu@klassekampen.no

VIL BLI: Anti-brexit-demonstranter trappet tirsdag opp foran lokalet der den nye lederen for Det konservative partiet ble annonsert. FOTO: FRANK AUGSTEIN, AP/NTB SCANPIX