Lørdag 27. juli 2019

Demokrati

• Det er ikke mange år siden tanken om kraftig utbygging av vindkraft på land var en vinnersak i store deler av det politiske Norge. Vindkraft, både på land og til havs, skulle være en del av omdanningen av Norge til et «grønt batteri», en kjempe i fornybar energi. Det ble snakket i rosende ordelag om det store potensialet langs den forblåste norskekysten for mer vindkraft. Både kommuner og kraftselskaper så økonomiske muligheter. Slik er ikke stemningen nå.

• Det har vokst fram en kraftig folkelig bevegelse over hele landet mot omfattende vindkraftutbygging. Det protestene bygger på, er de omfattende naturinngrepene vindkrafta innebærer, både i form av anleggsarbeid og i form av de voldsomme dimensjonene moderne vindturbiner har. Brede folkelige organisasjoner som Den Norske Turistforeningen og Norges Jeger- og Fiskerforbund har gått sammen med miljøbevegelsen i protester, og mange hundre aktivister har deltatt i lokale aksjoner mot utbygging. Bevegelsen retter seg både mot allerede gitte konsesjoner, der byggeplanene er underveis, og mot forslaget til den nye nasjonale ramma for vindkraft, som Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har utarbeidet.

• Det kom nok derfor som noe av en overraskelse på mange at det var meningen at NVEs plan ikke skulle være gjenstand for behandling på Stortinget, men kun håndteres i regjeringen. Også stortingsrepresentanter Klassekampen har vært i kontakt med, var overbevist om at NVE-planen ville ende med stortingsbehandling. Men som statssekretær Liv Lønnum (Frp) i Olje- og energidepartementet kunne opplyse, skal «saken fremmes for regjeringen til endelig vedtak». Det er ikke holdbart. SV, MDG og Sp har alle krevd at saken må behandles på Stortinget, og under en debatt i Dagsnytt atten varslet også Frps medlem av energi- og miljøkomiteen Terje Halleland at de kunne være på glid. Det er i tråd med grunnleggende demokratiske prinsipper at en sak som berører så mange, og der det er så stort engasjement, må behandles i Stortinget, ikke bare mellom statsrådene.

Artikkelen er oppdatert: 28. juli 2019 kl. 14.34