Onsdag 31. juli 2019 Lederen

Eksistens

• Norway Cup har et rettmessig rykte som en internasjonal idrettsfest for barn og unge. Det er noe vakkert over at over 2000 fotballag fra flere titalls ulike land møtes til kappestrid på Ekebergsletta. I år, som mange tidligere år, er det også to palestinske lag med, med spillere fra Vestbredden og Gaza. Det må unektelig være et velkomment avbrekk fra en hverdag preget av vanskelige forhold under en langvarig okkupasjon, å spille fotball i fredelige Norge. Et skår i gleden må det dog ha vært at ledelsen i Norway Cup i år grep inn mot de palestinske spillernes pausetelt. Teltet var merket med opphavslandet (Palestina), med det palestinske flagget, samt en kontur av kartet over Israel/Palestina, der Vestbredden og Gaza var tegnet inn. Dette falt arrangørene tungt for brystet, og de reagerte med å teipe over kartet, med henvisning til at Norway Cup skal være «politikkfritt».

• Det er en kjensgjerning at i nasjonale konflikter blir det gjerne den svake partens symboler sett på som «politiske». I Norge har det samiske flagget i mange situasjoner vært omstridt og politisert. Også det norske flagget har hatt en politisk funksjon på denne måten i ulike historiske perioder. Det skyldes rett og slett at flagg er symboler. De sier «vi finnes, vi har en identitet». Og dette burde være en selvsagt rett for alle å kunne uttrykke.

• Men i Israel/Palestina-konflikten har det lyktes for Israel og deres politiske allierte å i mange situasjoner gjøre selve det å uttrykke at palestinerne finnes, til noe forbudt. Et skammelig eksempel er musikkfesten Eurovision, der bare det å vise et palestinsk flagg ble regnet som en politisk handling som kunne medføre utestenging, samtidig som selve festen foregikk i et land som begår en folkerettsstridig okkupasjon. Alle er enige om at Norway Cup ikke skal være en politisk slagmark. Det er det da også bare en side som har forsøkt å gjøre det til i denne situasjonen: Ledelsen i Norway Cup, som mener seg berettiget til å sensurere de palestinske gjestenes selvsagte rett til å uttrykke hvem de er og hvor de kommer fra. Det burde de holdt seg for gode til.