Tirsdag 6. august 2019 Lederen

Valgkamp

• Spin er det engelske ordet for å dreie den politiske kommunikasjonen i ønsket retning, og om det er noe vi kommer til å se mye av i ukene som ligger foran oss, er det nettopp det. Partiene finsliper nå budskapet foran valgkampen for å treffe velgere landet rundt med sin fortelling om hva som bør gjøres og av hvem. En vanlig spin-strategi er å ta mannen, ikke politikken, og en av politikerne som erfaringsmessig kommer til å få mange personrettede saker mot seg, er Arbeider­parti-leder Jonas Gahr Støre. Det er i hovedsak tre fortellinger høyresida trekker fram: For det første er det tåkefyrste-myten, som sier at Støre snakker så nyanserende og utflytende at meningen forsvinner. Støres hang til å omtale saker fra flere sider, gir vann til mølla til hans politiske motstandere.

• Den andre fortellingen er at Støre nærmest vil gjøre Norge til en sovjetstat, fordi han framover vil bli avhengig av partier til venstre for å styre kommuner, fylker og til slutt kanskje landet. Den historien går igjen i Mathilde Tybring-Gjeddes (H) kritikk i VG i går, hvor hun anklager Støre for å kopiere Bjørnar Moxnes’ politikk om private barnehager. En tredje fortelling handler om Støre som rikmann. Tidligere journalist Halle Jørn Hanssen sammenliknet i en kronikk i Dagsavisen i går kritikken av Støre med hatet mot Sveriges tidligere statsminister Olof Palme. Palme kom, som Støre, fra overklassen og ble derfor sett på som en klassesviker, skriver Hanssen. Han trekker særlig fram Finansavisens dekning av Støres private formue.

• Personangrep og karakteristikker er del av valgkampen, men det kan være greit å være orientert om hvor bevisst slik politisk kommunikasjon er fra partienes valgkampstrateger. Dessverre er det slik at dersom en ting sies ofte nok, så kan den framstå som en realitet. Se bare til Storbritannia, hvor Labour-leder Jeremy Corbyn blir koplet til antisemittisme omtrent daglig av politisk motstandere i politikken og pressen. Til slutt er det ikke så viktig hva som er sant lenger. Vi ønsker oss en valgkamp hvor de politiske sakene får dominere. Det bør være nok å ta av.