Fredag 16. august 2019 Innenriks

• Landbruket er storforbruker av plast • 83 prosent leveres til mottak

2000 tonn forsvinner

GJENBRUK: 60 tonn brukt landbruksplast ble i fjor sendt videre fra avfallsanlegget utenfor Alta. – To kilo olje spares for hvert kilo plast som gjenbrukes, sier avdelingsleder Carl Arne Suhr ved Vest-Finnmark avfallsanlegg.

AVFALL: Landbruket er blant de beste i klassen i plast-retur. Likevel blir mer enn 2000 tonn brukt plast hvert år ikke levert til retur.

MILJØ

Mengden landbruksplast som ikke blir levert til mottak for gjenvinning, er det samme som 100 millioner plastbærenett som hver veier 20 gram.

I disse dager krydrer traktoreggene kulturlandskapet over hele landet. I hver rundballe brukes det over hundre meter tynn plastfolie for å konservere gresset slik at kyrne kan ha fersk mat utover vinteren.

– I 2018 ble det solgt 12.844 tonn rundballeplast. Av dette ble cirka 83 prosent returnert til mottak for gjenvinning, sier kommunikasjonsrådgiver Arve Martinsen i Grønt Punkt Norge.

Plast:

• Siden plasten ble «oppfunnet» tidlig på 1950-tallet, er det globalt produsert 8,3 milliarder tonn plast, som skaper problemer for naturen, dyr og mennesker.

• Forskere ved de amerikanske universitetene i Georgia, California og Santa Barbara har analysert mengden og mener det vil ta mer enn 1000 år å bli kvitt plasten.

• Halvparten av den globale plastmengden er produsert de 13 siste årene, og Kina står for 28 prosent av verdens plastproduksjon.

• Forskergruppa har kommet fram til at 9 prosent av plasten globalt blir resirkulert, 12 prosent blir brent, og 79 prosent havner i naturen eller i søppeldeponier.

Europa-ledende i retur

De er industriens redskap som sørger for returordninger for ulik emballasje, blant annet plast, glass, papp og kartong.

Riktignok blir mer enn 14.000 tonn landbruksplast returnert, men med fratrekk for gress, grus og annet som ikke skal følge med, så er det mer enn 2000 tonn plast som ikke blir returnert hvert år.

– Vi er Europa-ledende i retur av landbruksplast. Likevel skulle vi helst sett at alt som ble kjøpt og brukt kom tilbake. Noe av det vi ikke får, blir nok brent, og brenning er både ulovlig og ikke godt for jorda der det skal dyrkes mat, sier Martinsen.

Han sier det er noe usikkerhet rundt tallene, siden plast kan kjøpes ett år og brukes neste år. Men over år stemmer det at minst 2000 tonn plast ikke går til materialgjenvinning.

Når bøndene kjøper plastfolien på for eksempel Felleskjøpet, så betaler de samtidig en miljøavgift og kan dermed levere brukt plast inn til mottak gratis.

– Hadde det vært motsatt, at vi fikk en sum for å levere inn, ville det vært et incitament for å levere inn mer, sier en gårdbruker Klassekampen har snakket med.

Han bekrefter at retur kan være plundrete og tidkrevende. Mottakene skal kun ha rein plast, ikke tau og det nettet som man først legger rundt gressballen. Dessuten må bonden selv frakte plasten til mottak, som kan være langt unna.

– At en del plast blir brent hvert år, kan umulig være noen hemmelighet, sier gårdbrukeren som mener det viktigste er at rundballeplasten ikke havner i naturen.

Grønt Punkt Norge har avtale med plastmottak over hele landet, og den internasjonale råvaresituasjonen har spilt en rolle for returen. Kina var lenge en stor innkjøper av brukt plast til gjenvinning, men i fjor stengte de grensene for denne typen råvarer. Dette førte til at plastmengden hopet seg opp ved mottak i Europa. Også Norge merket at det ikke ble like enkelt å få omsatt brukt plast.

Vil helst ha hvit plast

– Nå er innleveringsordningen blitt bedre, og nesten alt som leveres inn av landbruksplast blir sendt til Folldal i Hedmark, der Nordfolier Green Tec AS gjenvinner plasten, sier rådgiver Arve Martinsen.

Selskapet produserer blant annet søppelsekker og annen forbruksplast av den gamle rundballeplasten.

De siste årene har landbruket blitt oppfordret til å støtte kampen mot kreft og andre sykdommer ved å kjøpe rundballeplast av ulike farger. Blå plast støttet forskning på prostatakreft, mens rosa rundballer førte til noen kroner for hvert traktoregg til kampen mot brystkreft.

– Vi ser at penger går til gode formål, og dette skaper entusiasme. Men for returordningene og gjenvinning har det vært enklest om rundballene kunne kles med hvit plast, sier Martinsen.

På det interkommunale avfallsanlegget på Stengelsen utenfor Alta dominerer hvit landbruksplast, med litt sort, grønt og rosa innimellom. Hit leverer gårdbrukere fra flere kommuner brukt plast, som så blir sortert og sendt videre til gjenbruk.

– Vi har lært at for hvert kilo plast som gjenvinnes, så spares to kilo olje. For oss er dette oppmuntrende å vite, sier avdelingsleder Carl Arne Suhr ved Vest-Finnmark avfallsanlegg.

Suhr har ikke oversikt over hvor mye landbruksplast som selges i Alta-distriktet, men hans anlegg sender ut cirka 60 tonn til gjenvinning i året.

– I regionen her er det både mye landbruk og mye lakseoppdrett. Vi mottar nesten dobbelt så mye plast fra oppdrett som fra landbruk, sier Suhr.

Han har inntrykk av at bøndene er opptatt av at plasten skal gjenbrukes og at det meste kommer inn.

Selskapet selger plasten videre til gjenbruk, men prisen er ikke noe å rope hurra for, mener Suhr.

– For oss er dette ingen stor business. Mottak, sortering og forsendelse av landbruksplast utgjør ikke et årsverk hos oss, sier avdelingslederen.

rapp@klassekampen.no

KASTES: Mange meter plast går med til hver rundballe. Tall fra Grønt Punkt viser at minst 2000 tonn landbruksplast ikke blir levert til gjenvinning.