Mandag 19. august 2019 Lederen

Togopprør

• «Den blomst vi kaller rose, vil dufte liflig uten rosens navn», skrev poeten. Men navn betyr noe, ikke minst i politikken, der bevegelser og strømninger sjelden kan identifiseres på lukta alene. Først når man er døpt, er man en «aktør» å regne med. Dette ser vi også i medienes omtale av det såkalte bompenge­opprøret, som knapt var på noens radar for et år siden, enda Folkeaksjonen nei til mer bom­penger ble stiftet allerede i 2014. Bare siden årsskiftet har betegnelsen «bompengeopprør» dukket opp i over 1500 norske medieoppslag, viser et søk i Retriever. Til sammenlikning er det bare skrevet 31 artikler om «togopprøret» eller «jernbaneopprøret» – til tross for at murringen mot det norske jern­banetilbudet stadig tiltar i styrke.

• I helga kom en meningsmåling som viser at 60 prosent av befolkningen er positive til utbygging av jernbane i Nord-Norge. Nordlendinger og trøndere er ivrigst, men også i sør og vest er det stor entusiasme for en skinnelagt vei fra Fauske til Tromsø. Nyheten kommer bare dager etter NTBs melding om at rekordmange nordmenn dro på togferie i sommer: Salget av interrailbilletter økte med 35 prosent, mens det ble solgt 20 prosent flere vanlige billetter over grensa. Den gledelige veksten kommer neppe av kvaliteten på tilbudet. Ifølge Kristian Skjellum Aas, som står bak Facebook-gruppa Togferie, var det langt enklere å komme seg ut i Europa i 1990, da det gikk direktetog fra Oslo til Hamburg og København både dag og natt.

• At norsk jernbane har vært nedprioritert i flere tiår, gir «togopprørerne» en strategisk utfordring: Oppgavene er så mange at det blir krevende å enes om en felles agenda. Jernbane til Tromsø, flere tog ut av landet, flere sove­kupeer, gjeninnføring av familie­rabatten, dobbeltspor på Østlandet, reversering av jernbanereformen – hvor skal man begynne? Der bompengeaktivistene kan skrike «nei» i noenlunde enklang, vil jernbanens venner fort bli sittende og kjekle innbyrdes om prioriteringene. Også av den grunn vil det trolig ta en stund før vi kan snakke om «togopprøret» i bestemt form.