Tirsdag 20. august 2019 Utenriks

• Varsler nye demonstrasjoner i Hongkong • Markerer seg mot «den harde kjernen»

Mønstrer til mer uro

TRENING: Paramilitære fra Folkets væpnede politi (PAP) trener på Shenzhen Bay Stadium, et steinkast fra Hongkong.FOTO: NG HAN GUAN, AP/NTB SCANPIX

PROTESTER: Frykten for Hongkongs politiske framtid har ikke sluppet taket.

Hongkong

Protestbevegelsen i Hongkong har bedt om ny tillatelse til å holde demonstrasjon lørdag etter at massemønstringen søndag gikk fredelig for seg i tropisk varme og høljregn.

Arrangørene fikk pakket inn alle forsøk på provokasjoner mot politiet, rapporterer Reuters. De vil vise at uroen over den politiske utviklingen mellom Hongkong og Beijing favner bredt som følge av politiske innstramninger i Kina.

Beijing legger stadig oftere politiske føringer overfor den spesielle administrative regionen Hongkong som mange frykter undergraver ordningene med «ett Kina, to systemer».

De to fremste kravene er at Hongkongs administrative leder, Carrie Lam, går av og at den foreslåtte utleveringsloven med Beijing offentlig blir erklært død.

Dette vil stadfeste Hongkongs rettsvesen basert på britisk Common Law som gjaldt da Hongkong ble tilbakeført fra Storbritannia til Kina i 1997.

Lam, som har gått stille i dørene, blir anklaget for ikke å stå opp mot Beijing, men framfor alt fordi hun ikke tar tatt initiativ til dialog med den delen av protestbevegelsen som er villig til å prate.

Hun har ikke snakket med de direkte valgte medlemmene som utgjør opposisjonen i den lovgivende forsamlingen (LegCo), med politiske ledere, studentforeningene, fagbevegelsen, religiøse ledere.

Demonstrasjoner i Hongkong:

• Hongkong-organisasjonen Civil Human Rights Front hevder at over 1,7 millioner deltok i demonstrasjonen søndag. Reuters melder om «hundretusener». Politiet hevder 128.000 samlet seg i Victoria Park i travle Causeway Bay, den kommersielle gjennomfartsåra som stadig har vært blokkert av den harde kjernen av tildekte voldelige demonstranter, kalt black bloc.

• Demonstrasjonen til støtte for Beijing lørdag samlet 476.000 i Tamar Park, ifølge China Daily. 108.000, ifølge politiet.

• Telling via dronebilder basert på antall personer per kvadratmeter viser at arrangørenes anslag er rause.

Hun har ikke snakket med noen, beklager Fernando Cheung Chiu-hong overfor CNN, eneste representant for Labour Party i LegCo.

Mange har vært på Lam for å fritte henne ut hvor mye spillerom hun har i forholdet til Beijing.

Tilbake på gatene

Massemønstringen søndag avdekker at det har samlet seg opp større misnøye enn de som lå til grunn for Paraplybevegelsen i 2014 og i forbindelse med valget i 2016, som var grunnlaget for den enorme demonstrasjonen 1. juli.

Civil Human Rights Front la vekt på å tøyle «de svartkledde» demonstrantene som har stått bak voldelige demonstrasjoner og angrep på offentlige bygninger og politi. Politiet har truet med å splitte fronten, slik som blant de gule vestene i Frankrike.

Det var grunnlaget for støttedemonstrasjonen for Beijing i Tamar Park i Admiralty. De markerte at de er lei av voldelige demonstrasjoner som lammer virksomheten i de travle, men trange gjennomfartsårene i Causeway Bay på Hongkong-øya.

Stemningen snudde markant onsdag da den harde kjernen av demonstranter okkuperte den travle internasjonale Chek Lap Kok-flyplassen og stanset all trafikk i flere dager.

Volden i byen er dokumentert gjennom videoer fra blant annet The Intercept, og etter hvert var større medier også på plass.

Masseprotestene vil fortsette, forsikrer arrangørene. En viktig dato blir 1. oktober når Kina feirer 70-årsdagen for opprettelsen av Folkerepublikken.

Stående trussel

Den konservative britiske tankesmia Chatham House mener at kinesiske myndigheter, som gradvis har skjerpet tonen, har vist tilbakeholdenhet.

Tidligere journalist og menneskerettsaktivist Emily Lau Wai-thing, den første direktevalgte kvinnelige representanten til LegCo i 1998 og leder for Democratic Party til 2016, mener det ikke fins grunn for Folkets frigjøringshær å rykke inn fordi Beijing vet at det vil «knuse Hongkong i biter».

President Xi Jinpings far, revolusjonsveteranen Xi Zhongxun, som døde i 2002, var i sin tid den eneste i den gamle garde som sto opp mot Deng Xiaopings ordre om å rydde Tiananmen-plassen for demonstranter med militære midler 4. juli 1989.

Beijing står fortsatt fast på sin offisielle linje om Tiananmen, men Xi kan være påvirket av sin fars motstand mot Deng. Deng døde 19. februar 1997, knappe tre og en halv måned før Hongkong ble tilbakeført fra Storbritannia til Kina.

Beijing mobiliserte Folkets væpnede politi (PAP) i forbindelse med flyplassaksjonene. Den paramilitære styrken står fortsatt oppmarsjert i Shenzhen i Guondong-provinsen som omkranser Hongkong. Fiskelandsbyen Shenzhen, den største av de fire første økonomiske sonene som Kina opprettet i 1980, har i dag flere innbyggere enn Hongkong og ligger bare en bru unna.

peterm@klassekampen.no