Onsdag 21. august 2019 Innenriks

PST oppjusterte farenivået for terror mot muslimer. Moskeene ble ikke informert:

Fikk ikke vite om terrorfare

INN BAKDØRA: Irfan Mushtaq, styremedlem i Al Noor-moskeen i Bærum, foran bakdøra der den terrorsiktede skjøt seg inn. Allerede i mars skjerpet moskeen sikkerheten, men det var ikke etter anbefaling fra politiet eller PST. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN

TRUSSEL: I mai ga PST politiet beskjed om at trussel­nivået for angrep fra høyre­ekstreme var økt. Moskeer var aktuelle mål, men ingen informerte dem.

TERROR

Da den offentlige trusselvurderingen for 2019 ble lagt fram i februar, mente Politiets sikkerhetstjeneste (PST) at et eventuelt høyreekstremt terrorangrep i Norge mest sannsynlig ville «rettes mot symbolmål, slik som samlingssteder for muslimer og innvandrere (…)», men at et slikt angrep var «lite sannsynlig».

Etter det høyreekstreme angrepet mot to moskeer i Christchurch på New Zealand skjedde det noe.

I mai oppdaterte sikkerhetstjenesten sin trusselvurdering, og Klassekampen er kjent med at PST da oppjusterte muligheten for et angrep fra høyreekstreme fra «lite sannsynlig» til «mulig».

Først 12. august – to dager etter moskéskytingen – offentliggjorde PST-sjef Hans Sverre Sjøvold denne informasjonen, men regjeringen og politimyndighetene fikk beskjed allerede i mai.

Terrorfare:

• I den årlige nasjonale trusselvurderingen publisert i februar i år, mente PST det var «lite sannsynlig» at høyreekstrem terror skulle ramme.

• I mai informerte PST Justidepartementet, Politidirektoratet og politiet om at terrorfaren fra høyreekstreme hadde økt. «Symbolmål som samlingssteder for muslimer» nevnes først i en oversikt over mulige terrormål.

• 10. august ble Al-Noor moskeen i Bærum angrepet av en høyreekstrem terrorist.

Ble ikke varslet

Irfan Mushtaq bekrefter overfor Klassekampen at Al Noor-moskeen, som var målet til den nå terrorsiktede Philip Manshaus, aldri hørte noe.

– Vi har ikke fått noen varsling, eller noe informasjon fra verken politi eller PST om økt fare for høyreekstrem terror, sier Mushtaq, som sitter i moskéstyret.

Da PST i mai skjerpet vurderingen av trusselen for høyreekstreme angrep, var begrunnelsen en rask, negativ utvikling i høyreekstreme miljøer. Internasjonalt var det gjennomført flere høyreekstreme terrorangrep. I Norge satt det flere som forherliget terroraksjonene som var gjennomført.

– Det er ikke naturlig at PST har den direkte kontakten med moskeene, sier kommunikasjonsrådgiver i PST, Martin Bernsen.

– Vi produserer et tresifret antall graderte trusselvurdering i året. De deles med Justisdepartementet, og med andre relevante myndigheter. I dette tilfellet ble det delt med departementet, Politidirektoratet og med politiet.

Klassekampen har vært i kontakt med Oslo politidistrikt. Der hadde de ikke mulighet til å kommentere saken i går, men sier de vil kommer tilbake til saken.

Fikk ikke beskjed

Paraplyorganisasjonen Muslimsk Dialognettverk (MDN) var ikke kjent med PSTs vurdering av økt terrorfare før Klassekampen tar kontakt.

Styreleder Senaid Kobilica er overrasket.

– Det kommer overraskende på oss at politiet hadde mer informasjon og likevel ikke tok initiativ til å informere moskeer, sier Kobilica.

Han forteller at de hadde et møte hos politiet før ramadan 2. mai 2019 der alle moskeene deltok og sikkerhet sto på agendaen.

– Flere trossamfunn uttrykte sin bekymring angående sikkerheten etter terroren i New Zealand. Det var på en måte en god start for å diskutere høyreekstremisme, sier han.

Klassekampen har vært i kontakt med de daglige lederne i to av landets største moskeer, Det islamske forbund Rabita og Islamic Cultural Center (ICC) i Oslo. Deres ledere er også overrasket.

– Ingen varslet oss om noen fare. Vi tok kontakt med øverste hånd og formidlet våre bekymringer i slutten av april. Vi har god dialog med politiet, og vi ønsker informasjonsflyt, sier daglig leder Djamel Selhi.

Daglig leder i ICC, Ikhlaq Ahmed, skriver i en SMS: «Vi har ikke hørt noe fra politiet til tross for at vi har god kontakt med politiet.»

Gjelder hele landet

Klassekampen har også vært i kontakt med muslimske ledere ved Bergen Moské, Det muslimske samfunn i Trondheim og Drammen Moské. De er klare på at de ikke har fått noen informasjon om at trusselnivået var hevet, verken fra PST eller politiet.

Styreleder i Det muslimske samfunn i Trondheim, Umer Faroq, bekrefter dette:

– Jeg tenker at vi helt klart burde hatt den informasjon, de burde informert oss, sier Faroq.

innenriks@klassekampen.no