Lørdag 14. september 2019 Utenriks

Misfornøyde og skeptiske tunisiere holder valg søndag:

Velger ny president

TIL URNENE: Tunisia skal søndag velge president for andre gang siden 2011, men skepsisen blant velgerne er stor. Her er en kvinne ikledd det tunisiske flagget ved sist valg. FOTO: FETHI BELAID, AFP/NTB SCANPIX

I FRONT: Den arabiske våren startet i Tunisia i 2011. I høst skal de velge ny president og nytt parlament.

TUNISIA

26 kandidater konkurrerer søndag om å bli Tunisias neste president. Blant dem er det både islamister, venstreorienterte og tilhengere av det gamle, autoritære regimet.

– Hvis en kandidat får over 50 prosent av stemmene søndag, blir vedkommende valgt, sier Jacob Høigilt, professor i Midtøsten-studier ved Universitetet i Oslo (UiO).

– Hvis ingen får over 50 prosent, blir det en ny valgomgang mellom de to som får flest stemmer i første runde.

Høigilt sier at de største problemene i Tunisia i dag er en elendig økonomi, frustrasjon over at politikerne krangler, og at reformer uteblir.

– Ungdomsarbeidsløsheten er på 34 prosent, offisiell generell arbeidsløshet på 15 prosent. Inflasjonen er høy, og folk sliter tungt økonomisk.

Valg i Tunisia:

• Folkeopprøret i Tunisia i januar 2011 markerte starten på den arabiske våren.

• Revolusjonen endte med at landets diktator gjennom 23 år, Zine al-Abidine Ben Ali, gikk av.

• Tunisia har siden holdt tre frie valg. Den sekulære Beji Caid Essebsi ble valgt til president i 2014, men døde i juli i år. Fungerende president er Mohamed Ennaceur.

• Fra 2016 landet vært styrt av en koalisjonsregjering, med blant annet det sekulære partiet Nidaa Tounes og det moderate islamistpartiet Ennahda. Deres kandidater utfordres fra mange kanter.

Framskyndet valg

Presidentvalget skulle egentlig holdes i november, men ble framskyndet da president, Beji Caid Essebsi fra det sekulære partiet Nidaa Tounes, døde brått i juli. Det skal også velges ny nasjonalforsamling i år, i oktober.

De mange kandidatene gjør det vanskelig å peke ut en favoritt. Ifølge AlJazeera viser de siste målingene en svak ledelse for mediemagnaten Nabil Karoui, som sitter i fengsel. Han eier en av landets mest populære tv-stasjoner og ble arrestert i august anklaget for skatteunndragelser og hvitvasking av penger.

Blant kandidatene er også Abir Moussi, som håper på stemmer fra det hun kaller «den tause majoriteten», som deler hennes kritikk mot islamisme. Hun regnes for å være lojal mot landets tidligere autoritære leder, og hun ønsker mer makt til presidenten.

Også statsminister Youssef Chahed, som har ledet regjeringen siden august 2016, stiller til valg som president. Han støttes av Tahya Tounes-partiet, som han startet i fjor etter å ha brutt ut av president Essebsis Nidaa Tounes-parti.

– Statsminister Chahed var særlig i konflikt med presidentens sønn Hafedh Caid Essebsi, som nå leder Nidaa Tounes, men ikke stiller i presidentvalget, sier Høigilt.

Essebsis parti støtter kandidaturet til forsvarsminister Abdelkarim Zbidi, selv om han stiller som uavhengig kandidat. Zbidi har fått mye av æren for å ha opprettholdt stabiliteten i landet de siste månedene presidenten levde.

Det moderate islamske partiet Ennahda stiller for første gang med egen kandidat, nestleder Abdelfattah Morou.

Startet den arabiske våren

Det var folkeopprøret i Tunisia som i januar 2011 markerte starten på den arabiske våren. Opprøret ble utløst etter at gateselgeren Mohamed Bouazizi satte fyr på seg selv 17. desember 2010 i protest, og så døde av skadene 4. januar.

Revolusjonen endte med at landets diktator gjennom 23 år, Zine al-Abidine Ben Ali, gikk av.

Utviklingen etter 2011 har vært preget av økonomisk tilbakegang og politisk uro.

– Tunisia er likevel det eneste landet som har klart å opprettholde et slags demokrati etter den arabiske våren, framholder Høigilt.

– Hvis Tunisia klarer å forbli et eksempel til etterfølgelse, vil det ha en symboleffekt for bevegelser som kjemper for mer demokrati i andre arabiske land, sier han.

– Det blir også spennende å se valgdeltakelsen, sier han, og viser til at bare 36 prosent stemte i lokalvalget i 2018.

Populister og islamister

Youssef Chaded har siden august 2016 ledet en koalisjonsregjering som består av blant annet Nidaa Tounes og det moderate islamistpartiet Ennahda.

Ennahda var forbudt under Ben Ali, men har spilt en sentral rolle etter 2011.

– Ennahda er blant de mest liberale islamske partier i den arabiske verden, og Morou er fra den mest liberale delen av Ennahda. Han prøver å være en samlende kandidat, men Ennahda har et stort troverdighetsproblem blant store deler av folket, sier Høigilt.

Han mener likevel at både Morou og Chahed er mer ansvarlige enn de to kandidatene han ser som «karismatiske populister», nemlig Nabil Karoi og Abir Moussi.

– Hvis Karoi eller Moussi enten blir valgt i første valgomgang eller går videre til andre omgang, blir det en svært usikker situasjon. Begge er kontroversielle og det er svært usikkert hva de kan finne på hvis de blir valgt. Men igjen, det er økonomien og frustrasjon over de etablerte politikerne som legger grunnen for deres framgang.

sissel.henriksen@klassekampen.no