Lørdag 21. september 2019 Lederen

Motstrøms

• Det har vært en spesiell uke for Klassekampen. Mens stormene raser om digitalstrategier og sluttpakker i Morgenbladet og Dagens Næringsliv, har vi i roligere former passert en nesten mytisk grense for avisa. Da mediehusenes opplagstall ble presentert onsdag, kunne Klassekampen for første gang notere seg et opplag på mer enn 30.000. Det tallet ble trukket fram i en hilsningstekst fra Rune Slagstad til avisa da den feiret 30 år som dagsavis i 2007. I artikkelen skriver Slagstad at tidligere redaktør Bjørgulv Braanen nok var opptatt av «å etterlikne Dagbladets ‘tigersprang’ på 30-tallet fra et opplag under 10.000 til 30.000». I dag er vi der. Dét var det nok få som trodde var innen rekkevidde da avisa ble stablet på beina for 50 år siden.

• Klassekampens vekst viser at avisas motstrømsstrategi – på mer enn ett felt – så langt har vært vellykket. Vi har vært motstrøms kommersielt og holdt fast på papirproduktet i tider der mange konkurrerte om å være først ute med gratisstoff på nett. I dag har flere moderert strategien, og det er godt å se at opplagstallene viser at betalingsviljen på nett nå stabiliserer avisøkonomien hos flere. Først og fremst har Klassekampen likevel vært motstrøms som en samfunnsaktør i en tid der mange aviser sluttet å se på seg selv som politiske prosjekter. I stedet har Klasse­kampen holdt fast på engasjementet, og vi har et klart prosjekt utover å tjene penger.

• Hvor går vi nå, når våre villeste anslag har slått til? I god journalistisk tradisjon går vi til fakta, og der finner vi at Dagbladets opplag slett ikke endte på 30.000, slik Rune Slagstad skrev. I 1939 hadde Dagbladets opplag steget til 42.000 eksemplarer. Så det fins alltids et nytt mål. Viktigere er det å se på hvorfor en radikal venstresideavis vokste på 1930-tallet. I en turbulent tid, med fascisme på frammarsj, må avisa ha framstått som viktig. Også vi lever i en tid med intens kamp om samfunnsretningen. Kanskje er det derfor behov for en avis hvor samfunnsengasjerte kan diskutere strategi og politisk endring. Som gammelredaktøren pleide å si: «Vi er bare ved reisens begynnelse.»