Fredag 11. oktober 2019 Lederen

Tomme ord

• Onsdag kveld startet Tyrkia en militær offensiv mot de kurdiske selvstyrte områdene i Nord-Syria. Tyrkias mål er å bekjempe de kurdiske styrkene i området, som har vært USAs allierte i kampene mot IS. Ryggraden i de kurdiske styrkene er YPG/YPJ, som har tette bånd til PKK-geriljaen i Tyrkia. Da USA på kort varsel trakk ut sine soldater fra området denne uka, oppfattet Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan det som et carte blanche. Invasjonsstyrkene sto klare, bombeflyene var raskt i lufta og også syriske militser med bånd til radikaliserte islamistiske organisasjoner ble busset inn for å delta i felttoget mot kurderne. Som en av de flyktende kurderne forteller på dagens utenrikssider, er det de syriske militsene de frykter mest. YPG/YPJ sto i frontlinja da IS ble nedkjempet nord i Syria.

• Nato-sjef Jens Stoltenberg uttaler om angrepet at «Det er viktig å unngå handlinger som fører til ytterligere destabilisering, økt spenning og nye lidelser. Jeg stoler på at Tyrkia vil vise tilbakeholdenhet og at deres handlinger er avmålt og proporsjonale». Han viser også til at Nato-landet Tyrkia har «legitime bekymringer for sikkerheten». Tommere ord skal man lete lenge etter. Tyrkias invasjon fører nettopp til destabilisering, økt spenning og nye lidelser. Det er ingenting ved bombingen og bakkestyrkene som vitner om tilbakeholdenhet. Dessuten ofrer Nato en alliert i kampene mot IS for å bevare fred innad i alliansen.

• Uttalelsene til Nato-sjefen står i grell kontrast til Erdogans trusler mot dem som ber ham roe ned. «Hallo EU! Dere kan ikke stemple operasjonen vår som en invasjon. Da kommer vi til å åpne portene og sende 3,6 millioner flyktninger», sa han da han snakket til partiet sitt i går. Han henviser til Tyrkias flyktningavtale med EU, som stanset flyktningstrømmen for tre år siden, og som fortsatt er et sterkt forhandlingskort overfor Europa. Kontinentet har byttet indre stabilitet mot å gi Erdogan et formidabelt maktmiddel. Han er villig til å bruke det. Da bør også Tyrkias allierte være villig til å fordømme invasjonen – og få stanset den.