Mandag 14. oktober 2019 Kultur og medier

Regjeringen vil vurdere om ordningen med statsstipend skal avvikles eller ikke i arbeidet med kunstnermelding:

Statsstipender i det blå

FORNØYD: Frps kulturpolitiske talsperson Morten Wold sier at partiet har vært skeptisk til statsstipendene i mange år, og er glad for at det ikke deles ut noen nye i 2020. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN

Frp kaller det en seier at det ikke deles ut statsstipender neste år. Nå åpner regjeringen for å avvikle ordningen.

stipend

Statsstipendet har en lang tradisjon som bidrag til norsk kulturliv og forskning. Blant tidligere mottakere finner vi språkforsker Ivar Aasen, polfarer Roald Amundsen og slektshistoriker Wilhelmine Brandt.

Når regjeringen velger å ikke dele ut statsstipender neste år, regner Fremskrittspartiet det som en klar budsjettseier.

– Det synes å være en overbevisning om at desto mer penger man kan øse ut fra statskassa til kulturelle formål, jo bedre blir kulturen. Det er vi ikke enig i, sier Morten Wold, kulturpolitisk talsperson for Frp.

Statsstipender:

• Kulturdepartementet har tradisjon for å dele ut minst to statsstipender hvert år til støtte for fri forskning og kulturelt arbeid.

• I fjor tildelte regjeringen nye statsstipender til historikerne Evy Johanne Håland og Bjarte Bruland.

• Stipendet er i dag på 442.400 kroner per år, og utbetales til stipendiaten fyller 67 år.

• Ved inngangen til 2020 er det 21 statsstipendiater, men tre av disse vil gå av med pensjon i løpet av året.

Kan ikke love noe

Tirsdag sa statsviter Asle Toje til Klassekampen at det ser ut som det går mot en styrt avvikling av statsstipendet i Norge. Etter krigen har det stort sett blitt delt ut minst to nye statsstipender hvert år, men Solberg-regjeringen kom heller ikke med nye tildelinger i 2018.

Regjeringen vil foreløpig ikke si om ordningen med statsstipend skal beholdes.

Statssekretær Jan-Christian Kolsø (V) i Kulturdepartementet viser til at regjeringen skal legge fram en kunstnermelding før jul.

«Her vil vi vurdere tiltak for kunstnerøkonomien, som kan gjøre det enklere og bedre å være kunstner. Det vil være naturlig å se på ordningen i denne meldingen, men om den avvikles eller ikke, kan jeg ikke si noe om på nåværende tidspunkt», skriver han i en e-post.

– Er det Frps fortjeneste at det ikke deles ut statsstipender neste år?

«I budsjettet for 2020 er kunstnerøkonomien satt høyt på agendaen. Men det er ikke slik at det er snakk om noens ‘fortjeneste’ her. Vi har bevisst valgt å prioritere kunstner­stipendene i årets budsjett», skriver Kolsø.

Neste år økes potten til kunstner­stipender med 22 millioner kroner, som gir rom for 32 nye arbeidsstipender og fem nye langvarige stipender.

– Frps tentakler

Freddy André Øvstegård, kulturpolitisk talsperson i SV, sier at han er åpen for å diskutere om det finnes bedre støtteordninger enn statsstipendet.

– Men så lenge vi har det, er det naturlig å gi flere kunstnere mulighet til å komme inn i ordningen, sier han.

– Her ser vi tydelig at Frps mørkeblå tentakler i regjeringen også rører ved kulturpolitikken, og det er ekstremt uheldig.

– Regjeringen gir tilskudd til 37 nye kunstnerstipender neste år?

– Kulturarbeiderne selv har bedt om 100 nye stipender, og det vil vi ha også. Flytting av midler fra statsstipender til arbeidsstipender er ganske lite ambisiøst, sier han.

Arbeiderpartiet vil også foreslå midler til 100 nye stipendhjemler, i tillegg til å beholde statsstipendet.

– Det vanlige i en usikkerhetsprosess ville vært å legge til grunn at ordningen fortsatte. Jeg tar dette som et klart tegn på at regjeringen kommer til å avvikle ordningen, sier kulturpolitisk talsperson Anette Trettebergstuen i Arbeiderpartiet.

– Hvorfor vil dere opprettholde statsstipendene?

– Statsstipendet og kunstnerstipendene utgjør en trygg grunnmur i kunstnerøkonomien, og de er veldig viktige for mange, sier hun.

Dramatiker Jon Fosse og musiker Mari Boine er blant mottakerne av statsstipend i dag. Ifølge tidligere statsstipendiater som poet Jan Erik Vold og forfatter Edvard Hoem har stipendene vært avgjørende for deres virke.

Hoem har sagt til Klassekampen at han aldri kunne ha fullført sin firebinds biografi om Bjørnstjerne Bjørnson uten statsstipend. Morten Wold i Fremskrittspartiet fastholder at kulturlivet i større grad bør stå på egne bein og skape kunst som «kommer folk flest til gode».

– Når man ser hva statsstipendiatene har bidratt med, ville det ikke være et tap for norsk kultur å legge det ned?

– Det vil alltid finnes eksempler på gode resultater som følge av at noen fikk penger. Jeg sier ikke at det ikke har kommet god kunst og kultur ut av disse stipendene, men spørsmålet er om man skal bruke skattebetalernes penger på det, sier Wold.

kultur@klassekampen.no

Myhren advarer mot å avvikle ordningen

For ti år siden var det 33 statsstipendiater. Ved utgangen av neste år vil det være 18 som fortsatt er med i ordningen. Leder av Norsk statsstipendiatforening Dagne Groven Myhren frykter at ordningen blir avviklet.

– Vi har merket i mange år at høyrepartiene, med Frp i spissen, ikke ønsker en slik ordning. Det de ikke tar inn over seg, er at statsstipendiatordningen er veldig viktig for å fange opp personer som yter en betydelig samfunnsinnsats inne kultur og forskning, og som uten statsstipendiat ville levd av knapper og glansbilder.

Allerede i 2006 la Frps representant i kulturkomiteen på Stortinget inn en merknad om statsstipendiatordningen i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet. Frp «kan ikke se at det er en offentlig oppgave å betale lønna for kunstnere som burde kunne leve av å selge sin kunst i et kommersielt marked», sto det i merknaden. I flere år ble statsstipendiatenes forening invitert til et årlig kontaktmøte med Kulturdepartementets ledelse. Dette tok brått slutt etter regjeringsskiftet i 2014.

Dagne Groven Myhren mener Frp mangler grunnleggende forståelse for hva som er kommersielt salgbart i akademia og kulturlivet.

– Det stilles strenge krav til statsstipendiater om at de må innlevere årlige rapporter om hva de har bidratt med. Lønna er ikke veldig stor, men er et helt avgjørende bidrag til livsoppholdet for stipendiatene, sier hun.

Myhren er folkemusiker og tok doktorgrad ved Universitetet i Oslo på en avhandling om Henrik Wergeland. Hun er i dag pensjonist.

Jan-Christian Kolsø (V)
Anette Trettebergstuen