Mandag 14. oktober 2019 Lederen

Frankfurt

• På norsk kan «messe» bety både gudstjeneste og handelstilstelning. Regjeringen har aldri etterlatt et fnugg av tvil om hvordan den betrakter bokmessa i Frankfurt: ikke som et sted for tilbedelse av litteraturen, men som en svært så verdslig markedsplass. Kultur­minister Trine Skei Grande (V) sier til Aftenposten at målet med den norske gjesteland-satsingen, som hittil har kostet staten 30 millioner kroner, «først og fremst [er] at norske forfattere og andre kultur­arbeidere skal få et mye større marked». I tillegg håper hun at alt buzzet rundt norsk litteratur skal stimulere til økt kulturturisme.

• Grandes posisjon er i hvert fall tydelig nok. Den rimer dessuten godt med regjeringens satsing på «kultur og næring», som ellers omfatter prestisjeprosjekter som gaveforsterkningsordningen og Talent Norge. Men er det realistisk at norsk litteratur skal bli en eksportnæring av noen særlig betydning? Salget til utlandet er økende, men beløp seg ikke til mer enn 47 millioner kroner i 2017. Samme år var bransjens hjemlige inntekter på 6,1 milliarder. I forrige uke skrev Klassekampen om Jostein Gaarders «Sofies verden», som er havnet på en pensumliste og dermed selger to eksemplarer i minuttet i verdens mest folkerike land. Likevel er det bare så vidt agenturet hans, Oslo Literary Agency, går med overskudd. «Det er dessverre svært lite penger å tjene på utenlandssalg», sier Bjarne Buset hos konkurrenten Gyldendal Agency.

• Bransjefolk som i disse dager mingler med stat og kongehus på tysk grunn, burde ha dette i bak­hodet: Det finnes ikke noe slikt som en gratis paviljong. Sett med regjeringens øyne er ikke Frankfurt-støtta en festlig «splash» fra representasjonskontoen, men en langsiktig investering. Siktemålet er at Bok-Norge skal bli mindre avhengig av offentlig støtte. I stedet for å bidra til overoptimistisk framsnakk av salgsmulighetene i utlandet burde forfattere og forleggere derfor forsøke å dempe forventningene, og dess­uten minne om at inntektene fra bokeksport er svært ujevnt fordelt. De kan aldri erstatte dagens offentlige støtteordninger.