Fredag 18. oktober 2019 Kultur og medier

Mens Torbjørn Egners bøker er solgt til over 20 land, er Kaptein Sabeltann helt ukjent i utlandet:

Sabeltann til nye farvann

HIV OG HOI: 1,6 millioner nordmenn har sett Sabeltann-showene i Dyreparken i Kristiansand. Nå vil Kristin Jobraaten gjøre piraten kjent utenfor landegrensene. FOTO: THOMAS ESPEVIK

Kaptein Sabeltann har vært landfast i 30 år. Nå satses det stort på å få ham ut i verden. – Som å selge en norsk versjon av Coca-Cola, sier markedsføringsekspert.

BØKER

På den norske fellesstanden på bokmessa i Frankfurt finnes det både gullmynter, sverd og sjørøverflagg. Effektene tilhører Vigmostad & Bjørke, som har Kaptein Sabeltann som en av sine internasjonale satsinger.

Forlaget har nemlig sikret seg rettighetene til å utgi bøker basert på illustrasjonene fra den nye animasjonsfilmen «Kaptein Sabeltann og Den Magiske Diamant», som nå vises på norske kinoer.

Det er 30 år siden låtskriver og forfatter Terje Formoe skapte Kaptein Sabeltann. Siden den gang har suksessen vært sterkt knyttet til Dyreparken i Kristiansand, hvor opphavsmannens teaterforestillinger går for fulle hus hver sommer.

Samtidig har Sabeltann vært ganske så landfast i Norge. Formoe har flere ganger uttalt at den store drømmen er at Kaptein Sabeltann skal få seile ut på de sju hav og snakke andre språk, men det har vist seg å være vanskelig.

Kaptein Sabeltann:

• Kaptein Sabeltann ble skapt av låtskriveren og forfatteren Terje Formoe i 1989 og lansert som hovedpersonen i en årlig sommerforestilling i Kristiansand Dyrepark.

• Musikken fra forestillingen ble særlig populær i 1992 og 1993. Siden er det kommet flere teaterforestillinger og barneplater, en mengde bøker, blader, filmer og andre spin-off-produkter.

• En ny animasjonsfilm om Sabeltann, «Kaptein Sabeltann og Den Magiske Diamant», går nå på norske kinoer.

• Vigmostad & Bjørke gir ut nye barnebøker basert på illustrasjonene fra filmen.

Har ikke hørt om Sabeltann

Kristin Jobraaten, barnebokforlegger i Vigmostad & Bjørkes datterforlag Ena, forteller at forleggerne hun møter i Frankfurt, ikke engang har hørt om Kaptein Sabeltann.

– Men den første interessen er ganske lett å fange. Kaptein Sabeltann er jo et pirat­univers med åpenbar kommersiell appell, sier hun.

– Hva synes du selv om Kaptein Sabeltann?

– Som barnebokforlegger ser jeg fortellingen fungerer veldig bra. Jeg tror det handler om kompleksiteten i karakteren Sabeltann, at mange mennesketyper er representert i universet og at det er mye humor.

Diagnostisert som psykopat

Samfunnsgeograf Karl-Fredrik Tangen ved Høyskolen i Kristiania mener imidlertid det er overmodig å tro at Kaptein Sabeltann kan gå ut og erobre verden.

– Det blir litt som å selge en norsk versjon av Coca-Cola til utlandet, sier han.

Tangen tror ikke historien om Kaptein Sabeltann vil appellere til leserne i et annet bokmarked enn Norge.

– Sjørøveren er en gjennomgangsfigur i veldig mange land, med kjente sjørøvere som Kaptein Krok og John Long Silver i spissen. Det er heller ikke noe særegent norsk ved Kaptein Sabeltann. Han vil fort havne i hard konkurranse med andre sjø­røverskikkelser, sier Tangen.

I 2006 skrev Tangen sammen med forskerkollega Lisbeth Fullu Skyberg et essay i tidsskriftet Periskop om nettopp Sabeltann. Her tok de utgangspunkt i lege Anne Freuchens halvt alvorlige, halvt spøkefulle forsøk på å diagnostisere piraten.

Freuchens konklusjon var at Sabeltann oppfyller kriteriene for dyssosial personlighetstype, eller psykopati.

– Nei, jeg mener ikke at barn ikke bør utsettes for Sabeltann. Jeg synes showet i Dyreparken har noen kvaliteter. Men bøkene er innmari dårlige, og fortellingene er flate og veldig lite smarte, sier Karl-Fredrik Tangen.

Ingvild Haugland, rettighetssjef i Cappelen Damm Agency, har heller ikke tro på at Sabeltann vil slå an i utlandet. Cappelen Damm har utgitt flere bøker om sjørøveren, men jobber ikke for å få disse oversatt til andre språk.

– Merkevaren er altfor sterkt knyttet til film og tv. Vår erfaring er at det er mye lettere å selge produkter som først og fremst er en bok, sier Haugland.

– Men kan ikke en film være en god brekkstang for å få en bok inn i et nytt marked?

– Nei, for filmen vil uansett ha mye mindre gjennomslagskraft i utlandet enn i Norge. En god sammenligning er «Karsten og Petra»-filmene, som også er solgt til utlandet. Det har ikke gjort det noe enklere for oss å selge disse bøkene til andre land.

Kristin Jobraaten vedgår at Vigmostad & Bjørke så langt ikke har klart å selge noen bokrettigheter, men hun er optimistisk.

– Det er vanskelig å få solgt bokrettighetene før premieredato for filmen er klar i landene den er solgt til. Men jeg tror absolutt at vi vil ha solgt flere rettigheter til utlandet før nyttår.

Det er uansett langt igjen til Sabeltann får samme utbredelse i utlandet som Thorbjørn Egners klassikere. Mest populær er «Karius og Baktus», som er solgt til 26 land.

– Egner er kjempestor i Kina. Der liker de klassiske gode historier som er ufarlige og har en moral i bånn. I tillegg er det godt salg av bøkene hans i Sverige, Danmark og Færøyene, forteller Ingvild Haugland i Cappelen Damm Agency.

kultur@klassekampen.no