Lørdag 9. november 2019 Utenriks

Evo Morales’ «plurinasjonale» Bolivia slår sprekker:

Et dypt splittet land

KNEBLET: Borgermester Patricia Arce fra Evo Morales’ sosialistparti ble torsdag angrepet av demonstranter fra opposisjonen. Hun ble kneblet, dekket med rødmaling og avklipt håret. FOTO: JORGE ABREGO, EPA/AP/NTB SCANPIX

KAOS: Bilder av en skamklipt boliviansk borgermester går viralt. – De rasistiske trekkene i samfunnet har ikke forsvunnet under Morales, sier forsker.

BOLIVIA

Urfolkslederen Evo Morales har styrt Bolivia gjennom 13 år. Nå ser det imidlertid ut til at hans «plurinasjonale stat» – den som skulle sette en stopper for århundrer med etniske konflikter og diskriminering av urfolk – er under sterkt press.

– Vi er vitne til et dypt splittet land, sier utviklingsprofessor John McNeish ved NMBU, som har forsket på og bodd i Bolivia i en årrekke.

Krisa som Bolivia nå befinner seg i, startet som en konflikt mellom høyresidas Carlos Mesa og venstresidas Evo Morales.

Mesa har beskyldt Morales for å ha rigget presidentvalget som gikk av stabelen 20. oktober, og krever nå nyvalg. Samtidig er Organisasjonen av amerikanske stater (Oas) i gang med å granske valget.

Opptøyer i Bolivia:

• Bolivia er i politisk krise etter at opposisjonen beskyldte president Evo Morales for valgfusk ved valget 20. oktober.

• Valgkommisjonen kåret Morales til vinneren, men Organisasjonen av amerikanske stater (Oas), EU og den katolske kirka har bedt om en andre valgrunde.

• Opposisjonen krever nyvalg, noe Morales ikke vil akseptere.

• Tre er drept og over 300 skadet i opptøyene, ifølge ombudsmannen i Bolivia.

Politisk og etnisk konflikt

Men konflikten har utviklet seg til å bli både blodig og langt mer komplisert. Hittil er 3 drept og over 300 skadet som følge av tre uker med sammenstøt mellom motstandere og sympatisører av Morales.

I Bolivia er politiske konflikter også knyttet til etniske skillelinjer. Gjennom århundrer har landets urfolk, som utgjør majoriteten av befolkningen, blitt utsatt for rasisme og voldsundertrykkelse. Splittelsene gjør seg også gjeldende nå:

Torsdag gikk bildene av en lynsjet borgermester, Patricia Arce, viralt. Hun representerer det urfolksdominerte sosialistpartiet Mas, som også Morales kommer fra.

Arce ble dratt barbeint gjennom gatene av demonstranter fra opposisjonen. Så ble hun tvunget ned på kne, dekket med rødmaling og skamklippet. Angrepet kom etter at det hadde gått rykter om at to demonstranter fra opposisjonen var blitt drept i sammenstøt med Morales-tilhengere. Det meldes også om sammenstøt mellom urfolk og Morales-motstandere i flere byer.

At Morales’ plurinasjonale stat slår sprekker, bør ikke være overraskende, mener McNeish:

– Vi har sett lignende situasjoner tidligere, der urfolk blir tvunget på kne og må be om unnskyldning til sin hvite befolkning. De rasistiske trekkene i samfunnet har ikke blitt så godt håndtert, sier han.

Høyreradikale inntar La Paz

Morales har også slitt med å opprettholde sikkerheten både i byene og på landsbygda.

– Folk har i økende grad tatt loven i egne hender under Morales. Det gjelder både tilhengere av opposisjonen og Morales-sympatisører.

I en video publisert av avisa Clarín, beskylder Patricia Arce den høyreradikale organisasjonen Comité Civico for angrepet.

Gruppa representerer næringsinteressene i Santa Cruz-regionen langs Amazonas, og er også kjent for å ytre seg rasistisk mot urfolk.

Nå har Comité Civico meldt seg inn i konflikten. Denne uka inntok lederen, Luis Fernando Camacho, hovedstaden La Paz.

– Vi vil ikke forlate La Paz før Bolivia blir løslatt, for her vil et nytt Bolivia oppstå, sa Camacho til folkemengden torsdag.

Comité Civico har organisert storstilte demonstrasjoner og satt inn veiblokkeringer for å lamme Morales-regimet økonomisk. Mandag krevde Camacho forgjeves at Morales skulle gå av innen 48 timer. Nå gir han altså forsikringer om at han ikke vil forlate hovedstaden før Morales har gått av.

President Morales mener på sin side at høyresida – med utenlandsk hjelp – konspirerer fram et statskupp mot ham. Han nekter å gå av.

Ifølge McNeish er det lite sannsynlig at Comité Civico vil stå i regi for et statskupp, ettersom den først og fremst er en regional gruppe.

Opposisjonen er lammet

Han tror heller ikke at opposisjonen vil klare å samle seg for å styrte Morales.

– Opposisjonen vokser, men den er ekstremt fragmentert, sier McNeish.

Morales, som lenge har vært svært populær på grunn av sin sosiale politikk, har møtt økt motstand. Det er blant annet et resultat av at han har nærmet seg næringslivsinteresser som utnytter urfolksterritorier. Derfor er ikke splittelsene i Bolivia nå bare etniske, men også politiske – på tvers av tradisjonelle skillelinjer.

benedictes@klassekampen.no