Tirsdag 12. november 2019

Norsk forfatter- og oversetterfond krever ny gransking av Forfatterforbundets medlemslister:

Ønsker seg omkamp

OMSTART: Ika Kaminka i Norsk forfatter- og oversetterfond mener det er grunn til å undersøke nærmere hvor mange av Forfatterforbundets medlemmer som har bøker i norske bibliotek. FOTO: TOM HENNING BRATLIE

Forfatterforbundet har i lengre tid forhandlet med andre forfatter­organisasjoner om millioner fra bibliotekvederlaget. Nå står forhandlingene bom fast.

bøker

I Litteratur-Norge foregår det nå en durabelig dragkamp om statlige penger.

Hvert år deler Kulturdepartementet ut midler fra bibliotekvederlaget, en ordning som skal kompensere forfattere og andre rettighetshavere for at de stiller verkene sine til gratis disposisjon i offentlige bibliotek. I 2019 er denne potten på 126 millioner kroner.

En del av dette beløpet skal fordeles mellom medlemmene i Norsk forfatter- og oversetterfond, som Den norske Forfatterforening (DNF) er en del av. Nykommeren Forfatterforbundet har i lengre tid forhandlet med fondet, i håp om å få en andel av midlene.

Bibliotekvederlaget:

• Litteraturpolitisk støtteordning som ble opprettet i 1947.

• Ordningen er ment å kompensere forfattere og andre rettighetshavere som stiller verkene sine til gratis disposisjon i offentlige bibliotek.

• Det er Kulturdepartementet som betaler ut vederlaget.

• I 2019 er det samlede Bibliotekvederlaget på 126 millioner kroner.

Ber om ny gjennomgang

Nå har imidlertid forhandlingene stoppet opp.

Styreleder Ika Kaminka i Norsk forfatter- og oversetterfond (NFOF) forteller at de ønsker å ta et skritt tilbake.

– Vi har kanskje hatt et overdrevent bilde av hvor representative Forfatterforbundet er. Nå ønsker vi at Kulturdepartementet skal se på spørsmålet om Forfatterforbundets representativitet en gang til, sier Kaminka.

– Det er i hvert fall viktig at medlemslistene blir gransket nøye, slik at det blir klart hvem det er Forfatterforbundet representerer.

Kaminka peker blant annet på at Forfatterforbundet har mange selvpubliserte forfattere – som enten har gitt ut bøker på eget forlag eller på et såkalt selvpubliseringsforlag. Som Klassekampen skrev mandag, gjelder dette nærmere 40 prosent av Forfatterforbundets medlemmer. En del av disse har også utgivelser på etablerte forlag.

Tviler på tallene

Samtidig opplyser Forfatterforbundet til Klassekampen at 95 prosent av deres ordinære medlemmer er representert i norske biblioteker.

Det stiller Ika Kaminka seg spørrende til. Dersom dette tallet inkluderer eksemplarer som er sendt inn til Nasjonalbiblioteket i tråd med den såkalte avleveringsplikta, blir det feil, mener Kaminka.

– Det kan ikke telle med, sier hun.

Kaminka forteller også at Norsk forfatter- og oversetterfond ønsker å hente inn hjelp fra ekstern mekler for å komme fram til en varig fordelingsnøkkel for bibliotek­vederlaget.

Ifølge Kaminka ønsker ikke Forfatterforbundet ekstern hjelp.

– Vi har hatt flere møter med Kulturdepartementet i håp om at de kan bidra til å løse uenigheten. Deres svar er at de ikke vil blande seg opp i dette, og at vi selv må komme fram til enighet.

Kaminka understreker at fondet har et sterkt ønske om å komme fram til en løsning.

– Det er viktig å få avklart dette nokså raskt. De ulike foreningene har allerede startet arbeidet med å behandle årets stipend­søknader.

– Må løse dette selv

Kulturdepartementet opplyser at de brukte Forfatterforeningens medlemslister som grunnlag da de i februar tilkjente foreningen forhandlingsrett til bibliotekvederlaget.

«Listene viste at 245 medlemmer har bøker til utlån i bibliotek, mens det totale antall medlemmer var 364», heter det i en e-post fra Kulturdepartementets kommunikasjonsavdeling, som ikke uttaler seg nærmere om hvor nøye medlemslistene er gjennomgått.

På spørsmål om de vil vurdere Forfatterforbundets representativitet på ny dersom søknaden ble innvilget på feil grunnlag, slik Ika Kaminka antyder, svarer departementet at «[vi] legger til grunn at opplysningene som er innsendt som beslutningsgrunnlag, er korrekte».

– Hvorfor vil dere ikke bidra til å løse den fastlåste situasjonen?

«Det er organisasjonene som er ansvarlig for fordelingen seg imellom og forvaltningen av midlene til støtte for visse opphavergrupper. Departementet har ingen myndighet når det gjelder hvordan organisasjonene organiserer forvaltningen av bibliotekvederlagsmidlene, ut over å godkjenne fondenes vedtekter. Uenighet om fordeling av midlene må løses av organisasjonene selv og ikke av departementet.»

dageivindl@klassekampen.no

– Situasjonen er kritisk

Eystein Hanssen i Forfatterforbundet mener det er «svært betenkelig» at Ika Kaminka i Norsk forfatter- og oversetterfond (NFOF) setter spørsmålstegn ved forbundets rett til å forhandle om bibliotekvederlaget.

Han viser til at Forfatterforbundet ble tilkjent forhandlingsrett av Kulturdepartementet, som fattet beslutningen etter å ha gjennomgått dokumentasjon på hvilke verk medlemmene har i bibliotek.

«Vedtaket betyr at Forfatterforbundet har like rettigheter som de øvrige fire skribentorganisasjonene til å forvalte bibliotekvederlaget. At styrelederen i NFOF velger å sette seg over departementets beslutning, finner vi svært betenkelig», skriver Hanssen i en e-post til Klassekampen.

Han opplever at styret i Norsk forfatter- og oversetterfond aktivt holder Forfatterforbundet utenfor, og har varslet departementet om dette.

«Situasjonen er nå etter vårt skjønn kritisk, og NFOFs styre demonstrerer med sin framferd manglende respekt for departementets vedtak», skriver Hanssen.

«Vi mener den måten NFOFs styre nå forvalter de kollektive midlene på, ikke er i tråd med god styreskikk eller det ansvaret som følger med å forvalte midler på vegne av opphavere som har rettigheter etter loven. Styre­lederen i fondet bør besørge likebehandling og selv opptre nøytralt overfor opphaverne og deres organisasjoner.»