Torsdag 14. november 2019 Kultur og medier

«Hele Norge leser» skulle mobilisere næringslivet, men bare 175 bedrifter deltar:

Næringslivet vil ikke lese

SAMARBEIDSPARTNER: – For meg er ikke det viktigste hvor mange som registrerer seg på en kampanjeside, men at folk faktisk leser, sier Anne-Kristin Bratten i Spekter. Bare tolv av kollegene hennes deltar i «Hele Norge leser». FOTO: TOM HENNING BRATLIE

Bare en knapp promille av befolkningen har meldt seg på «Hele Norge leser». Anne-Kari Bratten i Spekter, som er samarbeidspartner for kampanjen, har selv valgt å ligge unna.

Bøker

– Årsaken til at jeg selv ikke har registrert meg, er at jeg personlig ikke har behov for å dele med offentligheten hvilke bøker jeg til enhver tid leser, sier Anne-Kari Bratten.

Hun er administrerende direktør i Arbeidsgiverforeningen Spekter, som er en av to hovedsamarbeidspartnere til lesekampanjen «Hele Norge leser».

Bratten er kanskje ikke den eneste i Spekter som vil holde leselista for seg selv. Av foreningens rundt 50 ansatte er det bare tolv som har registrert seg på nettsida til «Hele Norge leser».

Kampanjen ser heller ikke ut til å ha slått an blant de rundt 200.000 ansatte i Spekters medlemsvirksomheter.

I skrivende stund har «Hele Norge leser» totalt 4768 deltakere, noe som gjør «0,09 prosent av Norge leser» til et mer beskrivende navn for lesekonkurransen.

Blant de 175 bedriftene som har registrert seg, er det ikke mange som opererer utenfor kultur- og utdanningssektoren. Rundt 80 prosent av «bedriftene» er skoler, bibliotek, bokhandler og andre kultur- og litteraturinstitusjoner.

Bratten vil ikke spekulere i hvorfor det har vært vanskelig å få med næringslivet på kampanjen.

– For meg er uansett ikke det viktigste hvor mange som registrerer seg på en kampanjeside, men at folk faktisk leser, uttaler hun.

«Hele Norge leser»:

• «Hele Norge leser» er Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningens felles satsing i Bokåret 2019. Lesekonkurransen har fått 1.250.000 kroner i støtte fra Nasjonalbiblioteket.

• Lesekonkurransen startet 4. oktober og avsluttes 31. desember.

• Bedrifter er en uttalt hovedmålgruppe.

Ville bli «den nye Birken»

Like før startskuddet for «Hele Norge leser» gikk den 4. oktober, sendte prosjektleder Lene Søgaard Gloslie ut et informasjonsbrev hvor det blant annet sto å lese at «Hele Norge leser skal bli den nye Birken». Bedrifter var en uttalt hovedmålgruppe.

Arne Borge, kulturredaktør i Vårt Land, er en av flere røster som har stilt seg kritisk til hvordan arrangørene frir til næringslivet.

«Det ser ikke ut til at de tror på bøker. Når de skal forklare hvorfor folk bør lese, viser de til en liste med fordeler som stressreduksjon, konkurransefortrinn og økte sosiale ferdigheter», uttalte han til Klassekampen i september.

Prosjektleder Gloslie forsvarte seg med at informasjonsbrevet var en oppfordring til næringslivet om å engasjere seg.

Klassekampen har sendt Gloslie flere spørsmål om hvordan hun mener arbeidet med kampanjen har gått, men hun hadde ikke anledning til å svare Klassekampen i går.

Planen om å satse på næringslivet har vært med helt siden søknadspapirene ble sendt inn til Nasjonalbiblioteket.

– Leser mest i feriene

I søknaden fra «Hele Norge leser», som Klassekampen har fått innsyn i, kommer det fram at arrangørene vil «vurdere å invitere med NHO, LO og bedrifter som Equinor, Telenor, Statnett, Oljefondet, NSB, men også mindre arbeidsplasser».

Ingen av de nevnte bedriftene har foreløpig registrert seg på «Hele Norge leser».

Ivar Horneland Kristensen er administrerende direktør i arbeidsgiverforeningen Virke, den andre hovedsamarbeidspartneren til «Hele Norge leser».

På nettsamfunnet blir han beskrevet som «en ivrig lesehest» som «interesserer seg spesielt for polarhistorie og andre verdenskrig». Men i likhet med Spekter-direktøren har han ikke registrert en eneste bok på nettsamfunnet.

– Huff, jeg har lest noen bøker, altså. Jeg har bare vært litt lat når det gjelder registreringen.

– Har kampanjen ført til at du leser mer enn tidligere?

– Den første uka gjorde jeg nok det, men ellers har det vært på det jevne. Det er først og fremst i feriene jeg leser mye.

– Blir du ikke pirret av konkurranseelementet?

– Jeg er glad i konkurranse, men det har ikke vært så viktig her. Lesing forbinder jeg først og fremst med å kople av og bli klokere.

Kristensen er usikker på hva hvilken effekt «Hele Norge leser» har hatt på arbeidsplassen hans den siste måneden. Han sier at de som liker å lese, har meldt seg på, men han vet ikke om kampanjen har ført til at flere leser.

– Er det blitt mer bokprat i lunsjen?

– Det har det alltid vært her.

«Hele Norge leser» har fått 1.250.000 kroner i støtte fra Nasjonalbiblioteket som del av satsingen på Bokåret 2019. Liv Gulbrandsen, prosjektleder i Bokåret, hadde ikke anledning til å kommentere saken i går.

kultur@klassekampen.no