Fredag 15. november 2019 Kultur og medier

• Én av fem i operaorkesteret får fri på grunn av scenerøyk • Operaen fyller opp med vikarer

Mannefall i Operaen

GUTTEN I RØYKEN: Scenerøyken ligger tjukt under forestillingen «Rigoletto» ved Den Norske Opera & Ballett. Nå har 21 musikere fått legeerklæring på at de bør unngå røyken. FOTO: ERIK BERG

Scenerøyk ved Den Norske Opera & Ballett har gjort 21 orkestermusikere syke. – Omfanget har økt betraktelig i år, sier kommunikasjonssjef.

opera

Det kan se vakkert ut med den kunstige tåka som sakte legger seg utover et scenegulv eller brytes av lyskastere og lager kjegler av lys mot operasangere og ballettdansere.

Men i orkestergrava har scenerøyken blitt et helseproblem. I operaorkesteret ved Den Norske Opera & Ballett i Oslo har flere medlemmer utviklet astma i voksen alder – og peker på røyken som årsak.

Flere i orkesteret har også fått «generelt fritak», med legeattest, for opptredener i forestillinger hvor kunstig røyk benyttes på scenen.

Samtidig har tre medarbeidere fått påvist yrkesskade på grunn av scenerøyk og fått yrkesskadeerstatning.

«21 medarbeidere har legeerklæring på at de ikke bør eksponeres for scenerøyk», skriver hovedverneombud Christine Hals Eikeland i en e-post til Klassekampen.

Dermed har en femdel av orkesterets 101 faste ansatte musikere fritak for opptredener i røyk.

Kenneth Fredstie, kommunikasjonsdirektør ved Den Norske Opera & Ballett, bekrefter røyk­plagene.

«Omfanget har økt betraktelig i år», skriver han i en e-post (se også undersak).

Skadet av scenerøyk:

• I sommer meldte Dagens Næringsliv at verne­ombudet for orkesteret i Operaen hadde kontaktet Arbeidstilsynet om helseskadelig scenerøyk.

• Nå har i alt 21 musikere ved operaorkesteret fått legeerklæring på at de ikke bør eksponeres for røyken.

• Tre medarbeidere har fått yrkesskadeerstatning.

• Operaen benytter to typer scenerøyk – med glykol og mineralolje.

Svimmelhet og hoste

Helseeffekten av scene­røyk diskuteres også internasjonalt. Det finnes to typer røyk som ofte benyttes. Den ene er basert på mineralolje, mens den andre inneholder glykol. Operaen bruker begge typer.

I 2005 ble det i en forsk­ningsartikkel i American Journal of Industrial Medicine påpekt at hoste og tørr hals forekom hyppigere blant personer som var i kontakt med glykolbasert scenerøyk.

Det ble registrert generelle plager i øvre luftveier etter kontakt med begge typer scenerøyk. Jo nærmere røyken folk befant seg, desto større var helseplagene. Under­søkelsene ble foretatt på 101 ansatte ved 19 ulike scener.

Etter det Klassekampen kjenner til, benyttes scene­røyk denne høsten i operaene «Elskovsdrikken», «Rigoletto» og «Hans og Grete» og ballettforestillingene «La Bayadere» og «Nøtteknekkeren».

Både «Nøtteknekkeren» og «Hans og Grete» er forestillinger med barn på scenen og i salen. Til våren vil blant annet «Romeo og Julie» og «Carmen» være med røyk.

Klassekampen erfarer at plagene musikerne opplever, er knyttet til svimmelhet, hoste og tungpustethet. Bedriftshelsetjenesten er koplet inn, og musikerne med plager er henvist til lungespesialister.

Kritisk til grenseverdier

Verneombud Christine Hals Eikeland understreker at man er i dialog med ledelsen om bruken av røyk under forestillingene. Hun har forståelse for at røyken er en visuell effekt man ønsker, men mener at Operaen i for liten grad har tatt hensyn til medarbeidernes fysiske arbeidsmiljø.

«Operaen holder seg riktig nok innenfor grenseverdiene i ‘Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier’, men til tross for dette fører bruken av scenerøyk til helseplager for medarbeidere, og vi er derfor kritisk til om disse grenseverdiene er riktige, når man i tillegg ikke har anledning til å benytte seg av verneutstyr som støvmasker og avsug», skriver Eikeland.

Stian Ødegaard Melcher, leder for indremedisinske tjenester ved Volvat Medisinske senter, sier at all røyk kan irritere luftveiene.

– Hvis man sitter eksponert for røyk over lengre tid, kan det trigge ubehag og allergiske reaksjoner i luftveiene, spesielt hvis man har astmatiske plager og hyperreaktive luftveier fra før, sier Melcher.

Han presiserer at han ikke har lest relevante studier om scenerøyk, og at Volvat ikke er involvert i konflikten ved Operaen.

– Jeg anbefaler at man finner en løsning og monterer et avtrekk som gjør at røyken ikke kommer ned i orkestergrava. Man skal høre på ansatte som sier at de får plager på jobben. Eller så kan operasjefen selv få inn en røykmaskin på kontoret og se hvordan det er, sier Melcher.

kultur@klassekampen.no

Brukte 660.000 på vikarer

Kommunikasjonsdirektør Kenneth Fredstie mener det er en god løsning å gi ansatte med helseplager fritak fra spillejobber med røyk på scenen. Fredstie opplyser at Den Norske Opera & Ballett til nå har brukt 660.000 kroner på vikarer for dem som ikke har kunnet spille.

«Vi tar ansattes helseutfordringer på stort alvor, og vi møter verneombudene og tillitsvalgte jevnlig om dette. Å verne medarbeidere med dokumenterte helseplager mener vi er et riktig tiltak slik situasjonen nå er», skriver han.

Fredstie påpeker at de ikke kan kommentere situasjonen til enkeltansatte, men at de tar sakskomplekset svært alvorlig. Derfor har de valgt å verne dem som har dokumenterte plager og hjelpe dem med oppfølging gjennom bedriftshelsetjenesten.

Operaen hevder også at deres bruk av scenerøyk er godt under Arbeidstilsynets grense­verdier, og at de har redusert bruken ytterligere etter den siste tidas utvikling.

Undersøkelser ved andre sceneinstitusjoner i Norden, utført av Den Norske Opera & Ballett, har vist at problemet er størst i Operaen. De har kontaktet Statsbygg for å finne løsninger.

«Vi bruker videoprojeksjoner i enkelte forestillinger, og vil fortsette arbeidet med å finne gode erstatninger», skriver Fredstie.