Mandag 18. november 2019 Utenriks

• Bønder drept av militæret i Bolivia • Ny regjering får kritikk av Amnesty International

Gir seg selv rett til å drepe

FYRER LØS: Til sammen 23 mennesker har blitt drept og over har blitt 700 skadet i protestene mot den nye regjeringen i Bolivia. Her fra angrep på demonstranter i Sacaba fredag. FOTO: DICO SOLIS, AP/NTB SCANPIX

FN ER BEKYMRET: Bolivias nye regjering gir sikkerhetsstyrker rett til å drepe uten straff og truer journalister som driver «oppvigleri».

BOLIVIA

Militarisering, straffefritak for drap på urfolk og småbønder, massearrestasjoner, trusler mot journalister og stor politisk omlegging uten demokratisk mandat. Det er utviklingen under regjeringen til høyrekonservative Jeanine Añez i et Bolivia herjet av stor uro og usikkerhet etter kuppet mot Evo Morales forrige uke.

Fra Cochabamba-området, der militæret og politiet fredag gikk til skarpt angrep på demonstranter, sier en kilde til Klassekampen:

«Det Añez gjør, virker mer og mer som et diktatur».

Spillet om Bolivia:

• Etter anklager om valgfusk og protester etter valget 20. oktober presset militæret president Evo Morales til å trekke seg 10. november.

• 12. november ble den kristenkonservative Jeanine Añez sverget inn som midlertidig president, og utnevnte en ny regjering, uten urfolk.

• Ifølge grunnloven må nyvalg holdes innen 90 dager. Morales mener han juridisk er president fram til hans nåværende periode utløper i januar.

Skutt fra lufta og bakken

Kilden sier situasjonen i området er svært spent etter at ni mennesker ble skutt og drept, og rundt 115 andre skadet, da militæret og politi åpnet ild mot småbønder i Sacaba, like utenfor Cochabamba fredag.

Angrepet skjedde ifølge The New York Times like etter at president Jeanine Añez hadde undertegnet et dekret som fritar sikkerhetsstyrker fra straff for maktbruk som skal opprettholde lov og orden.

Både Amnesty International og Den interamerikanske kommisjonen for menneskerettigheter fordømmer dekretet som «et brudd på internasjonale standarder for menneskerettigheter».

Ifølge Cochabamba-baserte Andean Info Net (Ain) ble det skutt mot det som var «en fredelig marsj, uten våpen» fra helikoptre og fra politi og militære på bakken. Ain har de siste ukene blitt brukt som kilde av blant annet BBC og The Washington Office on Latin America.

The New York Times-journalist Anatoly Kurmanev dekket protestene dagen før angrepet: «Ingenting jeg så rettferdiggjør politiets skyt for å drepe-svar», tvitrer han.

Kamp mot rasisme

Også byer som hovedstaden La Paz og gruvebyen Potosi sør i landet har vært preget av uro i helga.

Ifølge Den interamerikanske kommisjonen for menneskerettigheter har til sammen 23 mennesker blitt drept og over 700 blitt skadet etter Morales’ ble presset ut.

FN er bekymret for at situasjonen kan «spinne ut av kontroll» dersom ikke myndighetene behandler den med «full respekt for menneskerettighetene».

Etter 14 år ved makta flyktet Morales til Mexico etter at militæret ba om hans avgang.

Kilden i Cochabamba understreker at han også er svært kritisk til Morales og hans Mas-parti. og tror, slik Organisasjonen for amerikanske stater sier, at det foregikk fusk i valget 20. oktober.

Protestene i Cochabamba organiseres av organisasjoner som tradisjonelt støtter Mas.

«Men det de ber om nå er ikke at Morales skal vende tilbake, men rettferdighet for de drepte, respekt for urfolksflagget og kamp mot rasismen», skriver kilden.

Småbonde-organisasjonen i Cochabamba ga lørdag Añez 48 timer på å trekke seg.

Mobiliseringen fortsetter

Bolivias kommunikasjonsminister har truet med å straffe journalister som driver «oppvigleri», både nasjonale og utenlandske. Hun sa det finnes lister over slike journalister. En korrespondent fra Al Jazeera ble i helga peppersprayet i ansiktet av politiet da hun rapporterte fra demonstrasjoner i La Paz.

USA- og Brasil-støttede Añez tilhører et parti som fikk fire prosent ved forrige valg.

Añez mandat er å få på plass nytt valg innen 90 dager. Mange reagerer på at hun nå likevel gjør store politiske grep, særlig utenrikspolitisk.

Hun har trukket Bolivia ut av den regionale samarbeidsorganisasjonen Alba, sendt 226 kubanske leger hjem, og bundet seg til Juan Guaidó, som hevder han er Venezuelas rettmessige president.

I en uklar situasjon posisjonerer samtidig politiske krefter seg for et nytt valg. Lørdag ba ledere for Mas om fred og om at landets sosiale bevegelser demper sin mobilisering.

En av Bolivias største sosiale bevegelser sier imidlertid til Klassekampen at de planlegger å fortsette mobiliseringen de neste dagene.

«Mobilisering er for organisasjonene, ikke våre parlamentarikere», skriver CSUTCB-leder Teodoro Mamani i en melding.

Ben Dangl, professor ved universitetet i Vermont og forfatter av «Fem hundre år med opprør: Urfolksbevegelser og dekolonisering av historien i Bolivia», tror «motstand mot den nåværende regjeringen bare vil vokse».

«Mitt inntrykk er at bevegelsenes kapasitet til å organisere mot massiv undertrykkelse er ustoppelig. Bevegelser i Bolivia har kastet diktatorer og stått imot noen av de mektigste selskapene i verden», skriver han i en e-post.

eirikgs@klassekampen.no

SORG: Sikkerhetsstyrker skjøt og drepte ni mennesker i Sacaba fredag. Her er kista til en av dem. FOTO: JUAN KARITA, AP/NTB SCANPIX
STRAMT GREP: Interim-president Jeanine Añez gjør store politiske endringer uten et demokratisk mandat. FOTO: JUAN KARITA, AP/NTB SCANPIX