Onsdag 20. november 2019 Utenriks

Forskere frykter USAs nye syn på israelske bosettinger:

Gir Israel frie hender

OKKUPERT: Efrat er en av de israelske bosettingene på okkupert palestinsk jord på Vestbredden. Nå har USA endret syn og mener bosettingene ikke er i strid med folkeretten. FOTO: THOMAS COEX, AFP/NTB SCANPIX

KOLONIER: USAs kursendring bidrar til å svekke folkeretten. Midtøstenforskere tror utspillet kan tolkes av Israel som «fritt fram» for bygging av bosettinger.

ISRAEL

Reaksjonene har vært skarpe etter at USAs utenriksminister Mike Pompeo mandag varslet at USA ikke lenger mener at israelske bosettinger på den okkuperte Vestbredden strir mot folkeretten.

Mens nyheten ble mottatt med jubel i Israel, var palestinske ledere raskt ute med å fordømme utspillet. Også Russland har kritisert linjeskiftet, og i USA har ledende demokrater protestert kraftig.

Israelske bosettinger:

• FNs sikkerhetsråd har slått fast at Israels bosettinger strider mot folkeretten.

• Bakgrunnen er blant annet den fjerde Genèvekonvensjonen, som forbyr okkupanter å flytte deler av egen befolkning til okkuperte områder.

• Både i Norge og resten av verden er det stor grad av enighet om dette synet.

• Mandag sa USAs utenriksminister Mike Pompeo at USA ikke lenger mener at bosettingene er i strid med folkeretten.

Folkeretten står fast

EU sier at de fortsatt ser bosettingene både som folkerettsstridige og et hinder for en framforhandlet tostatsløsning, et syn også Norge deler. Utenriksminister Ine Eriksen Søreide sa i går til NTB at Norges holdning «ligger fast og er forankret i en rekke resolusjoner fra FNs sikkerhetsråd og vurderinger fra Den internasjonale domstolen i Haag».

– Det er ikke tvil om at det er en klar internasjonal konsensus i dette spørsmålet, sier professor emeritus Nils Butenschøn ved Senter for menneskerettigheter (SMR), Universitetet i Oslo.

Vurderingen av de israelske bosettingene som folkerettsstridige bygger blant annet på den fjerde Genèvekonvensjonen, som forbyr okkupanter å flytte deler av egen befolkning til okkuperte områder.

Også Marte Heian-Engdal, seniorrådgiver ved Norsk senter for internasjonal konfliktløsning (Noref), påpeker at det har vært internasjonal enighet siden andre verdenskrig om at Genèvekonvensjonene og folkeretten skal gjelde.

– Hvorvidt man skal følge slike internasjonalt anerkjente kjøreregler er jo ikke en smakssak, men en forpliktelse som alle har, sier hun.

– USAs utspill er også et brudd med alle FN-resolusjoner som har vært bærebjelker i fredsbestrebelser siden 1967.

Hun viser til at Mike Pompeo sier at «det ikke har fremmet fredssaken» å kalle bosettingene brudd på folkeretten.

– At ikke fredsbestrebelsene har ført fram, betyr ikke at bærebjelkene ikke er riktige. Å fjerne bærebjelkene er en kortslutning, sier hun.

Til innvortes bruk

Begge forskerne viser til at USAs utspill føyer seg inn i ei rekke Israel-vennlige vedtak fra Donald Trumps regjering: Flytting av USA ambassade til Jerusalem, anerkjenning av Israels annektering av Golan-høydene og kutt i pengestøtte til FNs hjelpeorganisasjon for palestinerne, UNRWA.

– Dette er en ekstremt proisraelsk politikk også i amerikansk sammenheng, og det plasserer Trump enda klarere blant de kristenkonservative og ytterliggående prosionistene, sier Butenschøn og påpeker at tidspunktet for utspillet er gunstig både for Trump og Israels hardt pressete statsminister Benjamin Netanyahu.

For Trump kan det avlede oppmerksomheten fra riksrettssaken og kanskje styrke hans mulighet til gjenvalg. I Israel går i dag fristen ut for Benny Gantz, Netanyahus konkurrent som statsminister, til å stable en regjering på beina.

Konsekvenser i Midtøsten

– Dette handler om innenrikspolitikk i USA, et frieri til evangeliske kristne velgere og er også en gavepakke til Israel, sier Heian-Engdal, men påpeker at det også i Israel er ulike syn på bosettingsbygging på Vestbredden.

– At USA, som er så viktig for Israel, sier at bosettingene ikke bryter folkeretten, kan fjerne en bremsekloss for utbygging og styrke de i Israel som vil ha mer bosetting.

Også Butenschøn mener at utspillet svekker folkeretten og styrker de kreftene i Israel som ønsker å bygge ut og annektere deler av Vestbredden.

– Utspillet gjør at Netanyahu, hvis han får fortsette som statsminister, vil føle at han har frie hender til formelt å annektere de delene av Vestbredden han har lovet. Med USA i ryggen og ingen fellesarabisk front å frykte, er maktbalansen på hans side. Resten av verden vil nok protestere, men har ingen reell mulighet til å stoppe det, sier han.

– Baksida av å annektere større deler av Vestbredden vil være at man kommer mer og mer opp i konflikter av typen man så i Sør-Afrika under apartheid. Netanyahus politikk peker i retning av en fullbåren apartheidstat. Hvordan de har tenkt at det skal kunne forme en framtid for Israel og regionen, er ikke lett å se, sier Butenschøn.

sissel.henriksen@klassekampen.no