Torsdag 28. november 2019

Nei-seieren

• I dag er det 25 år siden flertallet i Norge sa nei til EU. Folket viste seg å være både klokere og mer framsynt enn den politiske og økonomiske eliten. Hvis det hadde blitt et ja-flertall i 1994, ville Norge sannsynligvis ha fått euro som valuta, ettersom de norske forhandlerne ikke tok noen forbehold mot Den økonomiske og monetære union. Det kunne fått skjebnesvangre konsekvenser for norsk økonomi. EU-striden handlet om mange av de samme politiske stridsspørsmålene som setter dagsorden i flere europeiske land i dag: by og land, markedsliberalisme mot politisk styring, arbeidstakerrettigheter mot kapitalmakt og nasjonal selvråderett og demokrati mot overnasjonalitet og elitestyre.

• Forskjellen fra en del andre land er at motkreftene – ikke den politiske og økonomiske eliten – seiret. Og det skortet ikke på mektige motstandere: de største partiene, NHO og store deler av Medie-Norge. Dagbladet, det kulturradikale bruhodet i hovedstaden, hadde for eksempel skiftet side og blitt ja-avis. Likevel gikk folk mann av huse og stemte nei. Valgoppslutningen var på hele 89 prosent. I Nord-Norge stemte over 70 prosent nei, og det var bare ja-flertall i et isolert område rundt Oslofjorden. Det samme gjaldt yrkestilhørighet og lønnsnivå. Folk med høyere inntekt og mye økonomisk kapital stemte ja, mens flertallet på LO-kongressen sa nei til EU-medlemskap, til tross for ledelsens klare anbefaling om det motsatte.

• Nei til EU var en brei folkebevegelse med et overlegent organisasjonsapparat, med over 100.000 medlemmer. I Kristen Nygaard, leder fra 1990 til 1995, hadde bevegelsen en suveren politisk strateg. Til tross for bredden i alliansen var det ingen tvil om hva som var hovedparolene: nasjonal suverenitet og folkestyre. Den mangslungne bevegelsen, «Samholds-Norge», som Nygaard kalte den, er et like levende politisk fellesskap i dag som det var for 25 år siden. Ambisjonen i årene som kommer, må være at denne bevegelsen, som representerer det store flertallet i Norge, også får hånda på rattet i styringen av landet.