Onsdag 4. desember 2019 Utenriks

• Brasils regjering motarbeider klimaregler • Sivilsamfunnet fører egen motstandskamp

Holder aktivister utenfor

SIVILSAMFUNN: I 2019 har avskogingen av Brasils regnskog nådd sitt høyeste nivå siden 2008. Urfolksleder Alessandra Munduruku fordømte i november president Jair Bolsonaro for å åpne for mer gruvevirksomhet i Amazonas.FOTO: ERALDO PERES, AP/NTB SCANPIX

I KLINSJ: Brasils klimaaktivister har blitt presset ut av landets delegasjon til klimatoppmøtet i Madrid. Men det stopper dem ikke fra å kjempe for Parisavtalen.

KLIMAMØTE

Det var ikke Madrid som egentlig skulle være vertskap for årets klimatoppmøte. Det var Brasil.

Én måned etter at den høyreradikale Jair Bolsonaro vant presidentvalget i november i fjor, trakk Brasil seg fra vertskapsrollen. Siden har Bolsonaro inntatt en sterk anti-klima-profil, åpnet opp for gruvedrift i urfolksområder, og nedhoggingen av regnskogen er på sitt mest aggressive siden 2008.

For første gang i historien er ikke sivilsamfunnet en del av den offisielle delegasjonen når Brasil nå inntar klima­toppmøtet i Madrid, men det har ikke hindret brasilianske aktivister i å reise.

– Alle de brasilianske aktivistene deltar med gule armbånd, altså som observatører, sier Fernanda de Carvalho på telefon fra Madrid.

Hun er brasilianer og ansvarlig for klima og energi i Verdens naturfond, og deltar altså i forhandlingene kun som observatør.

Brasils president Jair Bolsonaros klimapolitikk:

• Brasils president Jair Bolsonaro har flere ganger truet med å trekke landet fra Parisavtalen, som han mener er et angrep på Brasils suverenitet over regnskogen.

• Avskogingen av Amazonas nådde i år sitt høyeste punkt siden 2008. Bolsonaro har åpnet opp for kommersielle interesser i Amazonas.

Kampen om reglene

Carvalho forteller at brasilianske aktivister driver sin egen motstandskamp i den spanske hovedstaden.

– Sivilsamfunnet kjemper for et regelbasert system, noe Bolsonaro er imot, og for at alle land, inkludert Brasil, skal kutte i utslippene sine, sier Carvalho.

Det er nettopp å få på plass et solid regelverk for Paris­avtalen som står på dagsordenen for årets møte. I fjor klarte Brasil å blokkere et nytt regelverk som sikrer ryddig handel med såkalte klimakvoter. Nå frykter både det brasilianske sivilsamfunnet og andre stater at landet vil gjøre det igjen.

Et av forslagene som nå diskuteres i Madrid, det såkalte Sustainable Development Mechanism (SDM), går ut på at stater som overskrider sine egne klimamål kan selge overskuddet av utslippskutt til land som sliter med å nå sine egne mål. Klimakvoter er ment å bidra til at stater setter mer ambisiøse klimamål og at kvotehandelen kommer i tillegg til andre utslipp.

I dag finnes det en rekke kvotehandelssystemer, men Parisavtalen har enda ikke fått på plass et enhetlig regelverk. Uten et slik system risikerer man en dobbelttelling av utslippskutt, der både kjøper og selger av kvoten bokfører kuttet som sitt eget. Det vil med andre ord gjøre kvotesystemet kontraproduktivt, der tallene for utslippskutt er høyere enn det som faktisk har blitt gjennomført.

Ifølge Carvalho vet alle at Bolsonaro er en tilhenger av dobbelttelling, selv om han ikke sier det offentlig.

– Den brasilianske regjeringen sier bare at de foreslåtte reglene ikke er gode, og de ønsker å åpne for smutthull.

– Brasil står alene

Hun mener imidlertid at Brasil står alene om å ønske å motarbeide et solid, regelbasert system, selv om land som India og Kina har bedt om å få lov til å handle med tidligere kvoter som de har opparbeidet seg under Kyoto-avtalens system.

Kristina Fröberg fra paraplyorganisasjonen Forum for utvikling og miljø sier at store deler av sivilsamfunnet i Latin-Amerika er imot Brasils anti-regelpolitikk.

– Sivilsamfunnet jeg samarbeider med i Latin-Amerika, er helt enig med den norske posisjonen om at vi trenger et regelbasert system. De vil enkelt og greit nå klimamålene, sier Fröberg.

Fröberg understreker at kjøp av klimakvoter ikke kan erstatte egne utslippskutt. I tillegg må rike land styrke klima­bistanden til fattige land, sier hun.

Krav om klimabistand får imidlertid også gjenklang i Bolsonaro-administrasjonen. Miljøminister Minister Ricardo Salles har indikert at han vil kjempe for at Brasil får så mye som mulig av de 100 milliardene amerikanske dollar i årlig klimafinansiering som utviklingsland har blitt lovet innen 2020, melder Reuters.

Kan gi etter for press

Carvelho understreker at Brasil må gjøre de samme kuttene hjemme. Bolsonaro har siden han kom til makta, gjennomført store kutt i landets miljøbudsjetter.

Det er imidlertid ikke bare sivilsamfunnet som utøver press på Brasils regjering. Brasils økonomi er svært avhengig av landbrukseksport og kan bli hardt straffet for å motarbeide Parisavtalen.

Europeiske land har allerede truet med å trekke seg fra handelsavtalen mellom EU og flere latinamerikanske land dersom Brasil ikke gjør mer for å bekjempe avskoging.

benedictes@klassekampen.no