Lørdag 7. desember 2019 Kultur og medier

Ap mener regjeringens nye lov om mediestøtte svekker den demokratiske kontrollen av mediepolitikken:

Strides om ny medielov

BEKYMRET: Arbeiderpartiets Trond Giske frykter at kulturminister Trine Skei Grande vil overlate mediepolitikken til byråkratene. Rådet vil likevel styres av Stortinget, parerer Grande.FOTO: RUNE STOLTZ BERTINUSSEN, NTB SCANPIX

Kulturminister Trine Skei Grande (V) overlater ansvaret for mediepolitikken til et byråkratisk utvalg som ikke må stå til ansvar for velgerne, mener Arbeiderpartiets Trond Giske.

Medier

– Hvor stor del av pressestøtta som skal gå til meningsbærende aviser, nummer to-aviser og lokalaviser, er i høyeste grad politiske spørsmål, sier Trond Giske.

Reaksjonen fra Arbeiderpartiets mediepolitiske talsperson kommer etter at kulturminister Trine Skei Grande tidligere denne uka la fram regjeringens forslag til en ny mediestøttelov.

Den viktigste endringen er forslaget om å opprette et mediestøtteråd som kan omfordele støtte mellom de ulike pressestøtteordningene.

Rådet skal også utforme og vedta et regelverk for hvilke typer nyhetsmedier som skal kunne motta støtte. Vedtakene er endelige – det vil ikke være mulig å klage til departementet eller et annet overordnet organ.

Ny mediestøtte:

• Kulturdepartementet la tirsdag fram forslag til ny lov om mediestøtte.

• Fra 2022 skal et uavhengig mediestøtteråd overta ansvaret for å vedta forskrifter og omfordele tilskudd mellom ulike pressestøtteordninger.

• Rådet skal oppnevnes av Kulturdepartementet for fire år om gangen og vil få inntil sju medlemmer.

• Medlemmene skal ha kompetanse innen medier, juss, økonomi og teknologi.

Vekk fra politikerne

Solberg-regjeringen har lenge hatt et uttalt ønske om å sikre større armlengdes avstand mellom de folkevalgte politikerne og pressestøtta for å unngå mistanke om forfordeling og partipolitiske bindinger. I dag vedtas størrelsen på pressestøtta av Stortinget hvert år i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet.

Hvilke aviser som kvalifiserer til støtte, har blitt fastsatt i en forskrift som Kulturdepartementet har stått ansvarlig for. Hvor mye penger det enkelte mediehus skal få, blir beregnet av Medietilsynet på grunnlag av ulike støttekategorier og opplagsregler.

– Regjeringen tar feil. Stortinget gir ikke støtte til enkelte aviser, dette bestemmes av Medietilsynet på grunnlag av objektive kriterier som Stortinget har vedtatt, sier Giske.

Han påpeker at hvilke type aviser som skal motta støtte, er et viktig politisk skjønnsspørsmål, som det også er til dels stor uenighet om mellom partiene.

– Hvordan et uavhengig mediestøtteråd skal være i bedre stand til å gjøre disse vurderingene, er vanskelig å forstå, sier Giske.

Ingen «sikkerhetsventil»

I lovforslaget blir spørsmålet om rådets uavhengighet drøftet. Departementet og regjeringen frasier seg retten til å instruere og kontrollere rådet, og det opprettes ingen «sikkerhetsventil» som kan gi regjering eller Stortinget mulighet til å omgjøre rådets vedtak. Dermed kan ikke regjeringen stilles konstitusjonelt til ansvar for vedtakene, står det i proposisjonen.

Kulturminister og Venstre-leder Trine Skei Grande slår tilbake mot kritikken fra Ap. Hun viser til at Stortinget med det nye lovforslaget skal fastsette overordnede mål for mediepolitikken. De skal gjelde for en fireårsperiode, noe som vil gi større forutsigbarhet for mediebransjen.

– Mediestøtterådet må svare for disse målsettingene. Det får altså instruksjoner fra Stortinget, men det er ikke lenger politikere som skal sitte og bestemme hvilke medier som skal få penger og hvor mye, sier Grande.

– Men Stortinget har ikke vedtatt støtte til enkeltmedier?

– Jo, i praksis så har dette skjedd. Sammen med KrF har Venstre ved flere anledninger grepet inn og sørget for mer penger til pressestøtta, noe som har medført at nummer to-aviser og riksdekkende medier som Vårt Land, Nationen og din egen avis er blitt «reddet». Vi mener det blir prinsipielt feil i et åpent demokrati.

Dersom loven blir vedtatt av Stortinget, vil departementet utnevne sju medlemmer til å sitte i Mediestøtterådet. Ingen som er ansatt i eller har verv i en mediebedrift som kan tenkes å motta pressestøtte, kan sitte som medlem. Men Giske mener rådet vil få stor makt til å forme pressestøtta etter medlemmenes bakgrunn, kompetanse og personlige preferanser.

– Det vil ikke overraske meg om rådets sammensetning vil gjenspeile Grandes ambisjon om å gi mer støtte til lokalaviser på bekostning av riksdekkende, meningsbærende aviser, sier Giske.

Kan omfordele tilskudd

Etter planen vil ikke rådet bli operativt før i 2022, og seinere samme år er det stortingsvalg. Giske lover at mediestøtterådet vil miste sine nyervervede fullmakter til å utforme mediepolitikk dersom Arbeiderpartiet vinner valget.

– En oppegående og kritisk presse er blodstrømmen i et levende demokrati og garantisten for at vi har en åpen samfunnsdebatt med mange ulike stemmer, påpeker han.

– Dette er mål som er vanskelige å nå dersom vi ikke har en sterk mediesektor, ikke minst i en tid som byr på store økonomiske utfordringer for hele mediebransjen. Da kan vi ikke ha en ordning hvor viktige mediepolitiske beslutninger blir tatt uten politisk styring eller kontroll, sier Giske.

For Grande kommer det ikke som noen overraskelse at Giske vil bevare pressestøtteordningen som den er.

– Fra Ap og Trond Giske har det ikke kommet en eneste ny tanke om hvordan man skal utvikle en moderne medie­politikk de siste tjue årene. Men på den tida da Giske var kulturminister, så var han jo heller ikke kjent for å holde seg på armlengdes avstand, sier Grande.

I neste års statsbudsjett har Stortinget vedtatt å sette av til sammen 415 millioner kroner fordelt mellom fire ulike pressestøtteordninger, en økning på nesten 100 millioner kroner.

Den største potten er satt av til produksjonstilskuddet for aviser, som er på 358 millioner kroner. Allerede fra neste år får landets lokalaviser et løft, med til sammen 5,6 millioner kroner mer i støtte.

Når Mediestøtterådet begynner sitt arbeid, vil det stå fritt til å flytte beløp fra for eksempel produksjonstilskuddet og over til ordningen for innovasjon og utvikling, som bare utgjør 20 millioner kroner til neste år. Rådet vil også få mandat til å foreslå overfor departementet å legge ned ordninger eller innføre nye.

– Vi vil endre styringsstrukturen slik at vi legger bedre til rette for frie og uavhengige medier, samtidig som det gir mer trygghet og forutsigbarhet, sier Grande.

jonas.braekke@klassekampen.no