Mandag 9. desember 2019 Kultur og medier

Ifølge norsk lov kan man bare fremme anklager om seksuelle overgrep i anmeldelser og «fortrolige samtaler»:

Kan bli dømt for «outing»

PÅ TILTALEBENKEN: I 2017 anklaget den svenske medieprofilen Cissi Wallin journalisten Fredrik Virtanen for voldtekt i et innlegg på Instagram. Virtanen svarte med å anmelde Wallin for ærekrenkelser. I dag faller dommen i Stockholms tingsrätt. FOTO: FREDRIK PERSSON, TT/NTB SCANPIX

I dag blir det klart om Cissi Wallin hadde lov til å navngi sin påståtte overgriper til 30.000 følgere. Advokat Jon Wessel-Aas råder kvinner til å begrense hvor mange de betror seg til.

metoo

I dag faller dommen i en av de mest betente metoo-sakene i Sverige. I 2017 skrev skribent Cissi Wallin et innlegg på Instagram om at medieprofilen Fredrik Virtanen voldtok henne i 2006. Hun anmeldte saken noen år seinere, men den ble henlagt på bevisets stilling.

Nå er det Wallin som har sittet på tiltalebenken, tiltalt for grove ærekrenkelser. Hun risikerer å måtte betale en bot på 240.000 svenske kroner.

I Sverige har jurist Ängla Eklund fulgt Cissi Wallin-­saken tett og kommentert den i flere svenske medier.

Hun tror at dagens dom vil være fellende, og at det lett kan skape en oppfatning av at rettsvesenet setter munnkurv på kvinner som forteller om overgrep.

Virtanen vs. Wallin:

• Høsten 2017 la medieprofilen Cissi Wallin ut et innlegg på Instagram der hun anklaget journalist Fredrik Virtanen for å ha voldtatt henne i 2006.

• Wallin anmeldte saken i 2011, men den ble henlagt på bevisets stilling i 2012.

• Virtanen har hele tida nektet for å ha voldtatt henne, og i 2018 anmeldte han henne for ærekrenkelser.

• I dag faller dommen i rettssaken.

Maner til forsiktighet

På spørsmål fra den svenske avisa Aftonbladet kommenterer Eklund også det faktum at voldtektsanmeldelsen til Wallin ble henlagt, samtidig som anmeldelsen fra Virtanen om ærekrenkelser førte til en tiltale.

Eklund understreker at seksualforbrytelser og ærekrenkelser rammes av forskjellige juridiske bestemmelser.

«De er utformet på helt ulike måter. Jeg forstår at det oppleves uheldig, men vi må forholde oss til den konstruksjonen de respektive lovene har, og at det iblant kan slå ut på denne måten», sier hun.

Flere frykter konsekvensene dersom Wallin dømmes. Spørsmålet er om det vil ha en nedkjølende effekt og føre til at flere vegrer seg for å fortelle om overgrep.

Advokat Jon Wessel-Aas sier at han etter metoo er blitt kontaktet av flere kvinner som har spurt om de kan dele sine historier om overgrep, og til hvor mange.

Han har rådet dem til å være forsiktige med å navngi noen, ettersom norsk lov er streng på dette punktet.

– Du skal kunne si det til noen det er naturlig å betro seg til, for å bearbeide konsekvensen av handlingen. Noen opplever kanskje at det er en bearbeidelse å gå ut offentlig, men det åpner ikke lovens bestemmelse for, sier han.

Dømt og frifunnet

I Norge har en høyesterettsdom fra 2001, også kalt «Volda-dommen», fått mye oppmerksomhet. På begynnelsen av 2000-tallet ble en 32 år gammel kvinne dømt i to retts­instanser for å ha beskyldt en mann for voldtekt. Hendelsen skjedde i Volda i 1996, og kvinnen anmeldte saken. Så, tre år seinere, ble hun stevnet for ærekrenkelser.

Både herredsretten og lagmannsretten dømte henne til å betale mannen 20.000 kroner i erstatning. Totalt hadde hun fortalt elleve personer om hendelsen, og retten mente hun brøt loven ved å fortelle det til fire av dem: to lærere og to medstudenter.

Så kom dommen i Høyesterett: Kvinnen ble frifunnet. Flertallet av dommerne mente at uttalelsene hennes var vernet av ytringsfriheten, ettersom de «var framsatt i tilknytning til hennes behov i klassesituasjonen».

Anne Hovde, kvinnens advokat, mente den gang at det var en viktig dom.

«Det viktigste Høyesterett har sagt, er at voldsofferet har en rett til å fortelle om det. Det oppfatter jeg som en essensiell rett her i samfunnet», sa Hovde til NRK.

Endret loven i 2009

I ettertid er det kommet inn en ny bestemmelse i straffe­loven som sier at man ikke er rettslig ansvarlig for å beskylde noen for voldtekt dersom det skjer i «en fortrolig samtale med en person som det er naturlig å betro seg til, for å bearbeide konsekvensene av handlingen».

Advokat Jon Wessel-Aas mener det er en bra at vi har fått inn en særbestemmelse for dem som mener seg utsatt for seksuallovbrudd.

– Det gjør det litt lettere for mennesker i en sånn situasjon å dele det uten å risikere å sitte igjen med svarteper, sier han.

Samtidig påpeker han at det er viktige hensyn på den andre sida.

– Det er en ganske forferdelig beskyldning å få mot seg. Det kan ikke være ansvarsfritt å gå ut med beskyldninger helt grenseløst, sier han.

Wessel-Aas mener at både dommen fra 2001 og særbestemmelsen i straffeloven balanserer disse hensynene godt.

– Vi har en menneskerettighetskonvensjon som vi må forholde oss til i Norge, og vi må beskytte personvernet og uskyldspresumpsjonen, i tillegg til ytringsfriheten.

Hemsedal-saken

Sommeren 2016 ble tre menn frikjent for å ha voldtatt 18 år gamle Andrea Voll Voldum i det som har blitt omtalt som «Hemsedal-saken». I etterkant navnga Voldum de tre mennene på Facebook uten at det fikk rettslige konsekvenser.

Stortingspolitiker Heidi Nordby Lunde (H) rykket den gangen ut og forsvarte navngivingen. Hun vil derimot ikke forsvare framgangs­måten til Cissi Wallin.

– Disse to sakene er ikke sammenliknbare. I Hemsedal-saken hadde fornærmede ført bevis for overgrepene i retten, og hun ble trodd på at hendelsene hadde funnet sted, men retten fant det altså ikke bevist at det var tvang med i bildet. Derfor synes jeg det var helt greit at mennene ble navngitt. Det er jo problematisk, men i forhold til Wallin mener jeg det er mer forståelig og legitimt, sier Lunde.

Høyrepolitikeren mener Voldums navngiving hadde en helt annen legitimitet enn da Cissi Wallin offentliggjorde Fredrik Virtanens navn.

– Jeg mener det er viktig at saken først har vært gjennom en rettsbehandling, for navngiving har også store konsekvenser for dem som er anklaget. Ikke minst når anklagene kommer fra en offentlig person som Wallin.

– Kan ikke en dom mot Wallin ha en dempende effekt på dem som vil varsle om en overgriper?

– Jeg vil ikke definere Wallin som en varsler. Hvis hensikten er å stoppe en overgriper, er det bedre at man går veien om rettssystemet.

Lunde påpeker også at det å navngi kan få store konsekvenser for avsenderen.

– Cissi Wallin har høy status i den svenske offentligheten og en stor følgeskare på sosiale medier, men det er det ikke alle varslere som har. Fallhøyden for å navngi en overgriper kan dermed bli ganske stor, sier Lunde.

kultur@klassekampen.no