Tirsdag 10. desember 2019 Utenriks

• Etiopias statsminister mottar Nobels fredspris • Landets konflikter setter Abiy på prøve

Uro ulmer i fredsprislandet

TØFT LANDSKAP: Etniske konflikter i Etiopia er ofte over ressurser som beite og vann. ALLE FOTO: HEBA KHAMIS

SKILLEVEI: En svak stat, etniske konflikter og forholdet til nabolandet Eritrea setter fredsprisvinner Abiy Ahmed Ali på prøve.

Etiopia

I oktober kunngjorde Nobelkomiteen at årets fredspris skal gå til Etiopias statsminister Abiy Ahmed Ali, «for hans innsats for fred og mellomstatlige samarbeid, og da særlig hans initiativ for å løse grensekonflikten med Eritrea».

Abiy er i Oslo i dag for å motta den prestisjetunge prisen.

– Han gjorde mye i løpet av de første 200 dagene som statsminister, og jeg forstår hvorfor Abiy fikk prisen. Men det er langt igjen til vi ser konkrete endringer, sier etiopiske Tatek Abebe, professor i barndomsstudier og utviklingsstudier ved NTNU.

Etiopia og Eritrea har vært i en kald krig siden en våpenhvile ble signert i år 2000 etter en to års blodig krig.

Da Abiy kom til makta, reiste han til Eritrea og lovet en endelig fred med landet. Grensene ble åpnet for første gang på 28 år.

Abiy Ahmed:

• Vinner av Nobels fredspris for 2019.

• Ble statsminister i Etiopia i 2018. Har nylig etablert Velstandspartiet, som han stiller til valg for neste år.

• Uka etter at Abiy ble offentliggjort som fredsprisvinner, ble 85 drept i etniske sammenstøt i Oromia.

• Fredsprisen er en nødvendig anerkjennelse for arbeidet han har gjort for fred og demokrati, mener Nobelkomiteen.

Skår i gleden

Da Klassekampen var i Etiopia i mars i år, snakket vi med 21 år gamle Dawit Fissata, som var på flyplassen i Addis Abeba, sammen med sin mor Abrehet Berhe). Hennes søster fløy inn fra Eritrea, og søstrene møttes for første gang siden 1998.

– Tusenvis av splittede familier kan nå forenes, takket være Abiy. Vi elsker ham, sa Fissata.

– Folk jublet av lykke over freden, men realiteten er at på bakken har det ikke skjedd noe konkret for en løsning av konflikten. Istedenfor en kald krig, har vi nå en kald fred, sier Abebe.

Uka etter at Abiy vant fredsprisen, ble minst 85 demonstranter drept under etniske sammenstøt i Oromia og Adis Ababa.

Nobelkomiteen skriver at Abiy trenger prisen nå, som «en anerkjennelse og en oppmuntring», men Abebe sier prisen «legger mer press på Abiy»:

– Nå må han vise at han er prisen verdig og jobbe for en varig og stabil fred i tråd med prisens ånd.

Etnisk sammensatt

Etiopia har 82 offisielle etniske minoriteter. Landet har siden en blodig borgerkrig tok slutt i 1994, hatt en grunnlov som deler landet inn i ni etniske delstater.

Ethiopian People’s Revolutionary Democratic Front (EPRDF), en koalisjon av fire etniske partier, har styrt landet siden 1998. Men i realiteten er det tigrayene i Tigrayan Peoples’ Liberation Front (TPLF) som har hatt makta,

Tigrayene utgjør rundt 6 prosent av befolkningen, mens Oromo-folket er den største etniske gruppa i landet og utgjør rundt 33 prosent.

I 2015 var det store opptøyer i Oromia, delstaten for Oromo-folket. Urolighetene fortsatte, og det var med hjelp av oromoene at Abiy kom til makta.

Abiy er sønn av en oromo-muslimsk far og en amhara-kristenortodoks mor. Selv er Abiy pinsevenn.

– Det var Oromo-folket og deres protester som hjalp Abiy til makta. Nå forventer de at Abiy skal betale for seg og gi delstaten Oromia reell selvstyre, forklarer Abebe.

Selv om Etiopia de siste årene har hatt en økonomisk vekst på mellom 8 til 10 prosent, er det utbredt fattigdom i landet, og store deler av landet underutviklet.

Majoriteten har ikke tilgang verken på vann eller strøm.

Frykter det verste

Under Klassekampens besøk i mars var vi hjemme hos Kibrom Zaray (30) og Lydyia Alemayehu (26), et ektepar som har giftet seg på tvers av de etniske linjene.

– Abiy har mistet kontrollen over regjeringene i delstatene. Skal han hindre en etnisk krig, må han gripe inn nå. Ellers blir framtida for vår familie dyster, sa ekteparet.

Oromia Liberation Front (OLF) kjempet en væpnet kamp for selvstyre i Oromia, men la ned sine våpen og støttet Abiy i fjor.

– Vi gir Abiy en sjanse til å bygge opp en ny og demokratisk stat, men OLF har hele tiden ment at Oromia er kolonialisert av den etiopiske makt­eliten. Får vi ikke våre fulle rettigheter i en demokratisk stat, kan vi ta til våpen igjen. men vi ønsker ikke å gjøre det, sa OLF-lederen Dwed Ibsa til Klassekampen i mars.

Abiy har oppløst regjeringspartiet EPRDF og etablert Velstandspartiet.

«Abiy kom til makta med støtte fra oromo-folket. Neste år må han konkurrere med oromo-nasjonalister, og han forsøker å selge etiopiere Velstandspartiet som et samlende nasjonalt parti, men det er tvilsomt om han lykkes», skriver Tobias Hagmann, Etiopia-ekspert ved Roskilde Universitetet, i en e-post.

Abiy har mektige fiender i det tidligere regjeringskoalisjonen, og «tigrayene i TPLF kan ødelegge mye for Abiy», hevder Hagmann. De landområdene Abiy nå har lovet å levere tilbake til Eritrea, ligger nemlig i Tigraya-regionen.

Neste års valg er viktig. Abiy har ikke begynt å bygge opp statsinstitusjonene, og fatter de fleste beslutningene selv. I mars uttalte bloggeren Befeqau Hailu, som nylig var sluppet ut av fengsel, at det er «helt avgjørende at Abiy bygger opp institusjoner».

– Abiy står ved en viktig skillevei. Robert Mugabe startet også som en revolusjonær reformist og endte opp som tyrann, nettopp fordi Mugabe ikke bygde opp en stat av institusjoner, sa han.

amal.wahab@klassekampen.no

NABOKONFLIKT: Berhe-søstrene møtes etter 20 år på hver sin side av grensa mellom Etiopia og Eritrea.
FAMILIE: Kibrom Zaray og Lydyia Alemayehu fryktet en etnisk krig da Klassekampen møtte dem i mars.
GAP: Etiopias økonomi har vokst raskt, men gapet mellom fattige og rike fortsetter å øke.
Abiy Ahmed