Torsdag 12. desember 2019 Innenriks

Tidligere Nav-strateg er bekymret for folks holdninger til velferdsstaten:

«Mistillit styrer debatten

SPLITT: Martin Apenes, eks-Nav-strateg, mener politikerne bidrar til å bygge ned tilliten til offentlig sektor, en tillit de egentlig ønsker at skal være sterk.

FORANDRET: Martin Apenes var med på å bygge opp Nav, og mener det ikke ble som tenkt. – Politikerne skaper mistillit til offentlige tjenester, sier han.

velferd

– Man må vise tillit for å fortjene tillit, sier Martin Apenes.

Han var kommunikasjonsdirektør i Nav da Nav-reformen ble satt ut i livet.

Apenes mener politiske ledere snakker ned Nav og andre offentlige institusjoner, og at dette skaper mistillit til både ansatte og brukere av velferdsstaten.

Klassekampen har de siste ukene snakket med politikere og samfunnsdebattanter om velferdsstatens status og framtid i kjølvannet av Nav-skandalen.

Apenes mener Nav ikke ble helt sånn man først tenkte.

Nav-skandalen:

• Feiltolkning av EØS-regler har ført til at tusenvis av mennesker er uriktig straffet for å ta med ytelser til utlandet

• Flere politikere og samfunnsdebattanter har brukt Nav-skandalen til å løfte en generell debatt om Nav og velferds­staten.

• Martin Apenes jobbet i Arbeids- og velferdsdepartementet fra 2002 og som kommunikasjonsdirektør i Nav under og etter reformen som samlet Trygdeetaten, Aetat og Sosialetaten i Nav i 2006.

Tiltenkt myndig rolle

Nav-reformen, som forente Aetat, Sosialetaten og Trygdeetaten i 2006, var ment å samle alle tjenester bak ei dør.

– Men selv om det ble ei dør inn, ble det veldig mange dører bak den døra igjen, sier Apenes.

Bak dørene han snakker om, sitter dem som bestemmer hvem som får ytelser av Nav. Egentlig skulle de som møter brukerne få tillit til ta sånne beslutninger,

– Tanken bak reformen var å få en superrådgiver, en som skulle være kompetent og kjenne til arbeidslivet, helsesituasjonen og virkemidler for å få folk raskt tilbake i arbeid, sier Apenes.

Denne tanken var det stor entusiasme rundt i hele Nav, også blant dem som jobbet på lokalkontorene, ifølge ham.

Men da Nav-reformen ble sjøsatt, fikk ikke disse folka lov å ta de store beslutningene for klientene sine likevel.

Styrt av jakt på svindlere

Apenes vil ikke dømme Nav-reformen nord og ned, for han tror mye har vært gjort riktig.

– Men som en tilskuer ser jeg at jakta på trygdemisbrukere har vært veldig viktig for politikerne, sier Apenes.

Når man betaler en ytelse, må man også kunne stille noen krav aktivitetsplikt, mener Apenes. Men måten politikere snakker om brukere, skaper polarisering og mistenkeliggjøring, ifølge ham.

– Veldig mye av velferdsdebatten legger til grunn at man ikke kan stole på en del brukere helt nederst ved bordet. De få historiene om de som lurer systemet, dominerer hvordan man ser på alle, sier Apenes.

– Har det blitt mer utbredt nå enn før Nav-reformen?

– Nei, det er like sterkt som det alltid har vært. I en periode da ting var tungt i Nav og det var ikke så populært å si at du jobbet der, betydde de suksessene man fikk gjennom å avdekke trygdekriminelle mye internt. Det betyr også en del for politikerne, sier Apenes.

Politikere bidrar til mistillit

Men det er skummelt hvis de sakene får dominere kommunikasjonen, ifølge ham.

Apenes viser til debatter rundt lokalisering av sykehus, politireform, privatisering av velferd og saken om Babcocks ambulansefly.

– Det er fristende å kommunisere så du treffer en klangbunn hos misfornøyde velgere, mange politikere gjør det. Trenden innen kommunikasjon er økt polarisering, sier Apenes.

Han tror det kan virke mot sin hensikt.

– De politikerne som kommuniserer så mye mistillit – med sine politiske motstandere, de som jobber i byråkrati og tjenesteproduksjon og til og med brukerne – i hvilken grad klarer de å bygge tillit til en offentlig sektor? spør Apenes.

Andre far i huset

Apenes har jobbet ti år i staten, og etter det som kommunikasjonsrådgiver med offentlige institusjoner som hovedområde. Han ser at mistillit til både ansatte og brukere preger mange store etater.

– Er Nav-systemet bygget på en mistillit til de ansatte?

– Ja, det kan være en forklaring at man tenker de som jobber tettest med brukerne, ikke treffer de mest fornuftige beslutningene, sier Apenes.

De som jobber i neste ledd, og som aldri møter brukerne, bestemmer ting basert på dokumenter.

– Det blir en veldig skriftlighetskultur. Du må ta stilling til folks skjebner ut fra noe som er nedfelt av andre. Da får man likebehandling inntil en viss grense, men går glipp av informasjon som de tettest på har, sier Apenes.

Han tror det går mest utover dem med komplekse utfordringer og sykdommer.

Vaske trappa øverst først

For å få Nav til å fungere godt, må man begynne forandringene på toppen, mener Apenes. Det ene handler om å gi ansatte mer rom til å gjøre jobben sin.

– Når du driver en stor organisasjon, kan du ikke detaljstyre på lavere nivå. Du må ha tillit til at medarbeiderne dine kan løse oppgavene på en ålreit måte, sier han.

Et annet problem er måten man snakker om tjenestene, mener Apenes.

– Man sier «produsere vedtak», men dette handler om å legge til rette for folks inntekt og liv. I stedet kaller man det produksjon, sier han.

Apenes husker at lederne ble vurdert strengt etter hvor raskt enhetene deres jobbet.

– På min tid var det noen som behandlet 100 sykmeldingssøknader om dagen. Da er det klart det går unna, sier han.

ainah@klassekampen.no