Fredag 13. desember 2019 Lederen

Kroner og øre

• Til alle tider har sosieteten fått uforholdsmessig stor plass i den offentlige bevissthet. Livet til de rike og berømte får brei omtale, og framveksten av sosiale medier har ikke akkurat gjort dekningen mindre: Nå publiserer nettaviser artikler døgnet rundt hvor bildene er hentet rett fra kjendisenes Instagram-kontoer. Slik blir medier del av rikfolks PR-strategi, som går ut på å formidle glansede bilder av seg selv. De blir karakterer som fyller vår bevissthet, og vi følger mer eller mindre frivillig med på siste kjolestunt eller samlivsbrudd. Hvor pengene kommer fra, vies ofte mindre plass. I lange historiske perioder handlet også litteraturen og kunsten om de høyeste sosiale sjiktene. En av de store revolusjonene arbeiderbevegelsen brakte med seg, var beskrivelser av livene til det flertallet av folk som er født uten privilegier – og med det fulgte også et engasjement for folk flest.

• En av Norges mest omtalte sosietetsmennesker i nyere tid, er Petter Stordalen. Hans fester, ferier, forbruk og skilsmisser fyller spaltemeter på spaltemeter i norsk presse. Pengene får han blant annet fra Choice-hotellene han eier. De siste tre årene har han tatt ut 285 millioner i utbytte fra konsernet. Likevel fikk de ansatte i Choice-kjeden et lønnstillegg på skarve 15 øre i årets lokale forhandlinger. Ifølge konsernet var det ikke penger igjen, til tross for at drifts­resultatet har ligget på mellom 450 og 700 millioner kroner de siste tre åra.

• Det er Fellesforbundets blad Magasinet for fagorganiserte som har dekket saken og gravd fram tallene. De har snakket med flere av de store hotellkjedenes reinholdere, resepsjonister, servitører og kokker, som syns det er helt håpløst at streiken i 2016 for å få lokale lønnsforhandlinger ikke har ført til noen ting. Hotellbransjen har både lavest lønn og lavest lønnsvekst. Og de ansatte har helt sikkert fester og ferier, skilsmisser og syke partnere de og, selv om deres liv ikke har en like selvsagt plass i offentligheten som Petter Stordalen. Skal vi få bukt med Norges usunne og økende ulikhet, må vi bry oss mer om dem som blir avspist med lite, enn dem som fråtser i alt.