Fredag 13. desember 2019 Politikk

Nav-ansatte tok opp trygdeskandalen allerede i 2014 – fikk aldri svar:

Slo alarm for døve ører

EGEN GRANSKING: Torsdag ettermiddag la revisjonsdirektøren i Nav, Terje Klepp, fram Navs egen rapport om skandalen. Granskingen har tatt seks uker, og de har intervjuet 50 personer. Til høyre er Nav-direktør Sigrun Vågeng.

IKKE HØRT: Allerede i 2014 stilte Nav-ansatte spørsmål ved om reglene for trygdeeksport ble tolket rett. Nesten alle ofrene i Nav-skandalen ble fengslet i årene etter.

NAV

Både internt i Nav og i møter mellom Nav og Arbeidsdepartementet stilte Nav-ansatte flere ganger spørsmål om etaten praktiserte EØS-regelverket riktig – uten at det førte noen vei. Det kommer fram i Navs egen interngransking om hvordan Nav-skandalen kunne skje.

«Mangelfull kompetanse, dårlig kapasitet og dårlig kommunikasjon, både internt og eksternt» ble trukket fram som årsakene til Nav-skandalen av revisjonsdirektør Terje Klepp, som presenterte Navs intern­gransking på en pressekonferanse i går.

I rapporten heter det at det i perioden 2012 til 2017 ble reist spørsmål flere ganger fra fagpersoner om Navs praksis når det gjelder midlertidige opphold i utlandet. Relevante spørsmål ble også reist av frihandelsforbundet EFTAs overvåkingsorgan Esa. «Ingen av disse hendelsene fører til at Navs uriktige praksis blir avdekket og korrigert», konkluderer rapporten.

Nav-skandalen:

• Siden 2012 har Nav latt Folketrygdloven trumfe EØS-regler, slik at tusenvis har blitt uriktig straffet for å ta med ytelser til utlandet.

• 48 har fått dommer mot seg.

• I går kom Navs interne revisjon som forteller hvordan skandalen kunne skje.

• I rapporten står det blant annet at allerede i 2014 tok Nav-ansatte opp usikkerhet om lovverket. Dette ble ikke tatt videre.

• Innen neste sommer vil det komme en rapport som går gjennom også andre relevante institusjoner.

Spørsmål ble ikke besvart

Internrevisjonen har funnet tre innlegg på Navs interne nettforum «Erfaringsforum». Hensikten med forumet er blant annet at «direktoratet kan fange opp forbedringsforslag og uhensiktsmessig regelverk og ta tak i det.»

Ved tre anledninger, både i 2014 og i 2015, ble det stilt tydelige spørsmål om hvorvidt Navs praktisering av artikkel 21 i forordningen var riktig, siden EUs regler så ut til å gjelde både ved opphold og bosted i andre EØS-land.

To av spørsmålene ble aldri besvart av noen fra Nav Klageinstans. Det tredje spørsmålet ble besvart, men uten å adressere hvorvidt regelverket også gjaldt opphold.

Ingen av spørsmålene ble løftet videre til fagpersoner i Nav for en vurdering.

Hadde flere møter

Det kommer også fram at problemstillingen rundt tolkning av regelverket har blitt reist i møter mellom fagfolk i Nav og Arbeidsdepartementet. Det har kommet fram i intervjuer med rundt 50 personer i forbindelse med interngranskingen, som revisjonsdirektør Klepp har ledet.

Nav-direktør Sigrun Vågeng sier til Klassekampen at det er snakk om «interne arbeidsmøter» mellom Nav og departementet – ikke «formelle møter». Vågeng sier at hun ikke vet når problemstillingen om tolkning først ble reist i slike møter.

– Hvem har skylda for at det ikke er tatt videre fra de uformelle møtene og oppover?

– Vi er ikke opptatt av å lete etter skyld. Vi er opptatt av å få fakta på bordet.

– Hvorfor gikk det ikke videre?

– Da tror jeg du skal lese i rapporten på hvilke forklaringer som er gitt til internrevisjonen på det.

– Det er ingen måte du kunne fått tilgang til den informasjonen fra de uformelle møtene?

– Altså, Nav er en veldig stor organisasjon. Det skjer veldig mange faglige diskusjoner på ulike nivåer. Så det ville ikke vært naturlig, sier Vågeng.

Fra 2012 har EØS-reglene vært praktisert feil, men først i 2014 begynte man å dømme folk for å ta med ytelser ut av landet. 44 av de 48 dommene skjedde etter 2014.

Avviser politiske signaler

Året før inntok Høyre og Frp regjeringskontorene, men både Vågeng og Klepp avviser at var politiske grunner til at man begynte å straffe trygdeeksport strengere. Klepp mener økningen skjedde fordi man fikk bedre tid.

– Hadde man fulgt samme praksis før, ville det kommet mange anmeldelser tidligere. Det var store kapasitetsproblemer. Man hadde ikke tid til anmeldelser, sier Klepp til Klassekampen. – Kom det noen politiske signaler? – Ikke som jeg vet om, sier Klepp.

Under pressekonferansen var Vågeng svært tydelig på at Nav-skandalen ikke har vært drevet fram av politikk. Det samme er hun når Klassekampen spør om det var politiske signaler som førte til den plutselige økningen i antall anmeldelser.

– Det kan jeg ikke svare på. Det er viktig for meg å si at det ikke har vært noe politisk press om å gjøre noe på dette. Vi forholder oss til vårt tildelingsbrev og etatsstyringsdialog, sier Vågeng.

innenriks@klassekampen.no