Mandag 16. desember 2019 Kultur og medier

Forfattersentrum har videreformidlet forfatterhonorar på til sammen 42,7 millioner kroner i år:

Ut og tjene penger

SNAKKER OM BOKA: Demian Vitanza holder foredrag og stiller på boksamtaler for å supplere inntekten som forfatter. – For meg er det helt avgjørende, sier Vitanza FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN

Norske forfattere tjener stadig mer penger på andre oppdrag enn skriving. – Jeg har hatt over 100 foredrag om min siste bok, sier forfatter Demian Vitanza.

Bøker

– Jeg har ikke annen jobb enn forfattervirksomheten, så for meg er det helt avgjørende å ta oppdrag ved siden av skrivingen, sier forfatter Demian Vitanza.

Den 36 år gamle forfatteren debuterte i 2011 med romanen «Urak» og har siden gitt ut både romaner og skuespill. Spesielt hans forrige roman, «Dette livet eller det neste», fikk mye oppmerksomhet. Likevel måtte Vitanza ut av skrivestua og inn i klasserom, fengsel, litteraturhus og bibliotek for å tjene til salt i grøten.

– Jeg hadde over 100 foredrag om boka etter at den kom ut, sier forfatteren, uten å virke særlig brydd. Han liker å komme seg ut for å møte lesere og snakke om litteratur.

Har du tjent mer på oppdrag enn på selve boka?

– Jeg tror det, men jeg har ikke regnet på det.

I dag presenteres rapporten «Kunst i tall 2018», som er utført av Rambøll for Norsk kulturråd. Rapporten tar for seg kunstmarkedets økonomiske utvikling.

Når det gjelder litteraturbransjen, er det fortsatt inntekter fra boksalg som er den klart største inntektskilden. I 2018 var denne summen på 5,8 milliarder kroner.

Dette var imidlertid en nedgang på 5,3 prosent fra 2017, da omsetningen var 6.1 milliarder kroner.

Kunst i tall 2019:

• I dag legger Kulturrådet fram «Kunst i tall», en årlig undersøkelse utført av Rambøll Management Consulting.

• Rapporten viser inntektene i 2018 fra musikk, litteratur, visuell kunst og scenekunst.

• De samlede inntektene i de fire kunstbransjene var 14,2 milliarder kroner i fjor.

• Inntektene fra visuell kunst og litteratur gikk litt ned, mens musikk og scenekunst økte med henholdsvis 5 og 3 prosent.

• Boksalget i litteraturbransjen utgjør 97 prosent av de samlede inntektene, men arrangementsinntektene øker.

Tjener på oppdrag

Ifølge «Kunst i tall» er såkalte framføringsinntekter den eneste kategorien som gikk fram i 2018. Dette bildet bekreftes av Ingvild Christine Herzog, som er styreleder for Norsk Forfattersentrum.

Medlemsorganisasjonen har siden 1968 jobbet for å skape kontakt mellom forfattere og publikum. Som en del av dette arbeidet, står Forfattersentrum for fakturering og utbetaling av forfatterhonorarer. De siste årene har det vært en stor økning i utbetaling av disse honorarene. Mens den totale utbetalingen var på 15,9 millioner kroner i 2009, er den foreløpig på 42,7 millioner kroner i år.

– Beløpet har økt hvert år, men aldri så mye som fra 2018 til 2019, sier Herzog.

Hun understreker at det må tas med i betraktning at 2019 har vært et spesielt år for norsk bokbransje. Tidligere i høst var Norge hovedland under den store bokmessa i Frankfurt, og her hjemme har Nasjonalbiblioteket sammen med resten av bokbransjen arrangert Bokåret 2019. Herzog anslår at disse satsingene har gitt om lag 10 prosent vekst i honorarer til forfattere.

– Er det sånn at forfattere kan tjene mer på oppdrag enn på boksalg?

– Ja, absolutt. Noen forfattere har så mange oppdrag at det utgjør en liten årslønn, sier Herzog.

Men ikke alle er enige om at den såkalte «eventifiseringen» av litteraturen bare er et gode. Da litteraturkritiker Carina Elisabeth Beddari nylig ble spurt av BOK365 om hun hadde et nyttårsønske på vegne av bokbransjen, svarte hun med et ønske om at «eventifiseringen av litteraturen blir avskaffet og alle festivaler og litteraturhus nedlagt».

– Du hadde kanskje et smil om munnen da du kom med den uttalelsen?

– Ja, selvfølgelig mener jeg ikke på alvor at alle festivaler og litteraturhus bør legges ned, det ble sagt med en viss humor. Men jeg synes det er verdt å diskutere arrangementsveldets konsekvenser, sier Beddari.

– Hvilke konsekvenser?

– For det første er jeg bekymret for at samtalen om litteraturen blir mer ensformig idet arrangementer blir litteraturens hovedformidlingskanal. Litteratursamtaler favoriserer gjerne bøker som enkelt lar seg tematisere.

– For å sette det på spissen, er den generelle formelen slik: Skriv en bok om skilsmisse, dra på turné med Sissel Gran og avslutt med å snakke ut hos Skavlan.

Litteraturkritikeren mener det også er viktig å huske på dem som ikke «fungerer» på scenen.

– For snart ti år siden, i 2010, innledet Inghill Johansen et foredrag om ubehaget ved «den nye forfatterrollen» på Forfatterforeningens årsmøte med å si «jeg er forfatter fordi jeg ikke kan snakke». Jeg tror egentlig alle kan si ting av verdi hvis vi bare hadde klart å skape et rom for ulike måter å snakke på. Men det er utrolig vanskelig, og etter min mening ikke noe festivaler og litteraturscener jobber for.

– Er du redd for at det framover skal bli mer offentlig støtte til arrangementer og mindre til publikasjoner?

– Nei, det blir vel en villet konflikt, jeg stoler enn så lenge på støtteordningene. Kulturrådet har for eksempel vist at de vil støtte tidsskriftsektoren.

Kan forstyrre skrivingen

Selv om Vitanza selv er begeistret for å snakke om bøkene sine fra scenen, vet han at det finnes forfattere som helst holder seg hjemme. Han understreker at det ikke må bli et krav eller en forventning at alle stikker seg fram.

– Jeg mener det er viktig at hoveddelen av forfatterøkonomien kommer fra boksalget. Det skal ikke altfor mange oppdrag til før det forstyrrer skrivingen. Jeg sliter selv litt med å finne den riktige balansen.

– Hvordan får du egentlig tid til å skrive mellom alle oppdragene?

– Jeg er ikke så god til å skrive mellom oppdragene. Derfor prøver jeg å samle flest mulig oppdrag innenfor kortest mulig tidsperiode. Da kan jeg til gjengjeld ha penger til å skrive noen uker i strekk ­etterpå.

kultur@klassekampen.no

Ingvild C. Herzog
Carina Elisabeth Beddari