Tirsdag 17. desember 2019 Kultur og medier

I 2008 vedtok Stortinget å få inn flere med minoritetsbakgrunn i styrene til teatre og museer:

Fortsatt helhvite styrer

FORGJEVES: Hannah Wozene Kvam ga Kulturdepartementet en liste med 50–60 styrekandidater fra det flerkulturelle miljøet. – Hva som skjedde med lista etterpå, vet jeg ikke, sier hun.

Bare to av 98 styremedlemmer i statsfinansierte kulturinstitusjoner har ikke-vestlig bakgrunn. – Det skjer jo ingenting, sier Hannah ­Wozene Kvam.

KULTUR

I 2008 proklamerte den rødgrønne Stoltenberg-regjeringen at kulturlivet skulle gjenspeile det kulturelle mangfoldet i Norge.

Mangfoldsåret 2008 fikk bevilget 36 millioner kroner til markeringer og satsinger over hele landet.

Også styresammensetningen ved de statlige kulturinstitusjonene skulle bli mer mangfoldig.

«Departementet vil bidra til at det blir oppnevnt personer med minoritetsbakgrunn», lovet Kulturdepartementet i stortingsmeldingen.

fakta

Kulturstyrene:

• Klassekampens telling viser at bare to av 98 styremedlemmer ved 13 norske kulturinstitusjoner har ikke-vestlig bakgrunn.

• Shahzad Rana og Asta Busingye Lydersen sitter i styret til henholdsvis Det Norske Teatret og Nationaltheatret.

• Tellingen omfatter de sju nasjonale institusjonene på musikk- og scenekunstfeltet, samt de seks landsdelsinstitusjonene som mottar mest offentlig støtte.

Bak kulissene

Elleve år seinere er styre­medlemmene ved 13 av ­landets største statsfinansierte kulturinstitusjoner fortsatt en blendahvit forsamling.

Av totalt 98 styremedlemmer er det bare to som har ikke-vestlig bakgrunn, viser Klassekampens opptelling.

Asta Busingye Lydersen er oppnevnt av Kulturdepartementet som styremedlem ved Nationaltheatret.

• Shahzad Rana sitter i styret til Det Norske Teatret.

Lista slutter der.

– Dette handler om makt og angsten for å gi fra seg makt, sier Hannah Wozene Kvam, som jobber som rådgiver for kultur og mangfold i Akershus fylkeskommune.

Satte opp kandidatliste

Kvam var tidligere leder for prosjektet «Styrende mangfold», en oppfølging av Mangfoldsårets ambisjoner om å få flere med minoritetsbakgrunn inn i styrerom og ledelse ved kulturinstitusjonene.

Prosjektet lå under interesseorganisasjonen Transcultural Arts Production (Trap), som jobber for økt mangfold i norsk kulturliv.

Men etter fire års virksomhet var det i 2015 slutt på ­bevilgningene fra Kultur­rådet. Prosjektet ble nedlagt til tross for det Kvam mener var svært lovende resultater.

– For oss som arbeidet med dette, var det helt uforståelig. Først i 2015 opplevde vi at de som jobbet ved kunstinstitusjonene, hadde begynt å forstå hvor viktig det er å få folk med annen bakgrunn inn i styrerommene, sier Kvam.

Et av de viktigste tiltakene i prosjektet var å tilby kurs og opplæring i styrearbeid for folk med kompetanse på kunst- og kulturfeltet.

– Det var interessant å ­merke seg hvor lite kulturinstitusjonene visste om mangfoldsarbeid som fagfelt. Selv flere av dem som satt høyt oppe i ledelsen, ante ikke noe om hvilke verdifulle ressurser og kunnskaper dette nettverket av ikke-vestlige kulturarbeidere kunne tilby dem.

Sammen med Trap forsøkte også «Styrende mangfold» å få til et samarbeid med Kulturdepartementet om å etablere en database med kvalifiserte styrekandidater fra det flerkulturelle miljøet.

Ei liste med 50–60 navn ble spilt inn til departementet.

– Det kokte helt bort i ­kålen. Hva som skjedde med denne navnelista etterpå, vet jeg ikke. Det virket som en slags vegring. Vi skulle få holde på i noen år, og så var det liksom over og ut, forteller Kvam.

– Jævlig frustrert

Få har arbeidet lenger enn Khalid Salimi med integrering og mangfold.

Etter at han var med å grunnlegge Antirasistisk ­Senter tidlig på 1980-tallet, er Salimi blant annet blitt valgt til å sitte som nestleder i ­Kulturrådet. Han kan fortelle Klassekampen at han er ­«jævlig frustrert» over ­mangelen på konkrete resultater på tross av alle festtaler, satsinger og offentlige ut­redninger.

– Hverdagslivet i Norge er kommet lenger i å ta vare på mangfoldet de siste årene, men det organiserte kultur­livet henger langt etter. I sammensetningen av styrene har det heller ikke skjedd mye, sier Salimi.

Han er motstander av kvotering av ikke-vestlige, men trekker heller fram politiet og Forsvaret som forbilder.

– De har arbeidet målrettet for likestilling av ikke-vest­lige. Jeg tror at det som ­mangler på kulturfeltet, er at Kulturdepartementet tar eierskap til denne kampen, sier Salimi og retter en oppfordring til kulturminister Trine Skei Grande, sier Salimi.

– Grande har gjort mye bra, og det er hun som sitter på nøkkelen til løsning. Hva skjer, Trine? Det blir hun nødt til å svare på.

kultur@klassekampen.no

Kulturrådet vil kartlegge

Kulturrådets direktør Kristin Danielsen ønsker å finne ut hva som er årsakene til at styresammensetningen ikke er mer mangfoldig ved norske kulturinstitusjoner.

– Vi må kartlegge, for vi vet faktisk ikke hvor sammensatt norsk kultursektor i virkeligheten er, sier Danielsen.

Hun har forståelse for folks utålmodighet, men understreker at langsiktige og målrettede prosjekter er veien å gå.

Hvorfor prosjektet «Styrende mangfold» ble avviklet i 2015, kunne ikke Danielsen i går gi svar på.

– Prosjektet ble avviklet før min tid, men ambisjonen til et slikt prosjekt er veldig fin. Vi må ta opp elementer fra denne typen prosjekter og se på hva vi kan gjøre videre, uttaler Danielsen.

Kulturdepartementet kunne ikke kommentere saken før Klassekampens gikk i trykken i går.

Khalid Salimi