Onsdag 18. desember 2019 Kultur og medier

Hobbyforlag melder opp bøker til innkjøpsordningen i «feil» kategori – selv om regningen kan bli høy:

Betaler for hylleplass

HYLLELANGS: Gunhild Haugnes fikk boka si «nullet» av Kulturrådet i mai. Likevel er den til utlån ved Tøyen bibliotek i Oslo. Hun ser på det som en form for markedsføring å få boka ut på biblioteker.

Norske biblioteker fylles opp med bøker som blir avslått av Kultur­rådet. Selv om avslagene svir, sier flere småforlag at det viktigste er å få bøkene spredt.

Bøker

– Jeg ser på det som en form for markedsføring å få boka ut på biblioteker i hele landet, sier den selvpubliserte forfatteren Gunhild Haugnes.

Tidlig i 2019 ga hun ut romanen «Thoron – jenta fra den grønne øya» på eget forlag. Samtidig meldte hun boka på innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur og sendte 703 eksemplarer til Biblioteksentralen.

I mai ble boka avslått av vurderingsutvalget for prosa. Dermed ble forfatterens bok tilgjengelig i norske biblioteker uten at forfatteren fikk en krone i betaling.

– Er det ikke kjedelig at du i praksis har gitt bort 703 eksemplarer av boka?

– Jo, selvfølgelig, men sånn er livet. Jeg var forberedt på at dette kunne skje. Det er vanskelig for små forlag å bli kjøpt inn, sier Haugnes, som fikk innkjøpt sin forrige roman, «Kvinnen ved jordas kant» (Juritzen forlag, 2017).

Hun legger til at drivkrafta bak skrivingen er å nå ut til så mange som mulig.

– Det er også en viktig grunn til å sørge for at bøkene mine kommer på bibliotekene, sier hun.

På nyåret gjorde Kulturrådet flere endringer i retningslinjene til innkjøpsordningen. Foranledningen var at flere småforlag hadde brukt påmeldingskategori 1, som i utgangspunktet er ment for etablerte forlag med god soliditet. I denne kategorien vurderes bøkene etter at de er sendt ut til bibliotekene.

Innkjøpsordningen:

• Tidlig i 2019 ble det gjort endringer i retningslinjene til Kulturrådets innkjøpsordning for ny norsk skjønnlitteratur.

• Formålet var å lage et økt skille mellom påmeldingskategori 1 og 2.

• Kulturrådet ønsker at bare forlag med god soliditet skulle bruke påmeldingskategori 1, som er automatisk. Det vil si at vurderingen skjer etter at bøkene sendt ut til bibliotekene.

Dersom søknader i denne kategorien blir avvist, må forlaget tilbakebetale hele det forhåndsutbetalte beløpet forlagene og forfatterne får – uten at bøkene blir returnert.

Bruker «feil» kategori

Likevel tok enkelte småforlag sjansen på denne kategorien, da alternativet – en forhåndsvurdering i kategori 2 – kostet 10.000 kroner. Kulturrådet fjernet derfor gebyret, ut fra et ønske om å lage et økt skille mellom de to påmeldingskategoriene.

Klassekampens gjennomgang av årets påmeldinger viser imidlertid at flere hobbyforlag fortsatt melder opp bøker i kategori 1:

• Vikinga media

• Svein Sandnes bokforlag

• Tussilago forlag

• Utenfor Allfarvei

• Quintano

• Finnmarksforlaget

• Bodoni forlag

• Papermoon

• Juni forlag

Til sammen har disse forlagene meldt opp 14 bøker i kategori 1. To av bøkene er godkjent, tre er avslått. Ni av bøkene er fortsatt til vurdering.

– God reklame

Flere av hobbyforlagene Klassekampen har snakket med, sier det er så viktig å havne i bibliotekhyllene at de vil ta den eventuelle regningen.

– Jeg håper selvfølgelig at boka blir innkjøpt, men hvis ikke, er det uansett flott å vite at den blir spredt over hele landet. Det er en mangel på bøker fra Finnmark i norske bibliotek, sier Sylvi Jane Husebye, som har gitt ut «Hvordan ikke bli lurt – eller kunsten å overleve ei bestemor» på Finnmarks­forlaget.

Boka er påmeldt i kategorien «barn og unge», noe som gjør at Husebye måtte sende 1480 eksemplarer til Biblioteksentralen. Det utgjør tre firedeler av opplaget.

– I stedet for en tur til Syden prioriterer jeg at barn kan få lese om Finnmark. Så satser jeg uansett på at jeg får solgt de 500 siste bøkene, sier Husebye.

Også Svein Sandnes, som driver Svein Sandnes bokforlag, melder opp bøker i kategori 1. I år har han fått ett avslag og to innkjøp, mens én søknad fremdeles er til vurdering.

– Man kan jo bli sittende igjen med kostnaden for de 700 bøkene. Men på den annen side er det god reklame at bøkene ligger på bibliotekene, sier Sandnes.

– Følger nøye med

Hege Langballe Andersen, seniorrådgiver i Kulturrådet, ønsker at flest mulig forlag bruker kategori 1, så lenge de har økonomi til det.

– Det handler om at innkjøpsordningens legitimitet blant annet hviler på at bibliotekene mottar bøkene så raskt som mulig, sier hun.

Selvpubliserte forfattere og småforlag blir oftere «nullet». Er det ikke negativt at bibliotekene kan få massevis av «nullede» bøker som de må finne plass til i hyllene sine?

– Det er i hvert fall noe vi må følge nøye med på. Utviklingen med selvpubliserte forfattere og småforlag som i større grad bruker innkjøpsordningen, er ganske ny. Dersom avslagsprosenten i kategori 1 øker, må vi vurdere tiltak for å regulere dette.

Flere småforlag mener det er god reklame at bøkene deres havner på biblioteket, selv om de må ta regningen. Det er vel ikke formålet?

– Nei, det er ikke formålet med ordningen, sier Langballe Andersen.

I 2014 uttalte Ruth Ørnholt, fylkesbiblioteksjef i Hordaland, at hvert enkelt bibliotek bare burde «være forpliktet til å ta imot bøker som de vet har et publikum».

Overfor Morgenbladet pekte hun også på at kravene til innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur ikke var høye nok.

Kan kaste bøkene

Ørholt tror ikke det er en særlig god idé å se på hylleplass som markedsføring. Hun viser til at bibliotekene kan kaste de «nullede» bøkene når som helst, mens de innkjøpte bøkene må beholdes i fem år.

– Mitt inntrykk er at bibliotekarer har god oversikt over hva som blir nullet. Dersom bøkene ikke er skrevet av en lokal eller godtselgende forfatter, hender det nok ofte at de blir tatt ut av hyllene ganske kjapt, sier Ørnholt.

– Det er trangt nok fra før av, og alle bibliotekarer ønsker jo kvalitet i hyllene, legger hun til.

thomase@klassekampen.no