Babcock fikk toppscore på kompetanse i anbudskonkurransen, men hadde nesten ikke ansatte:
Fikk full pott uten piloter
SELVKRITIKK: Det statlige selskapet Luftambulansetjenesten tar selvkritikk i sin egen evalueringsrapport. Risikoen ved å bytte operatør ble ikke oppdaget tidlig nok.
HELSE
Da Babcock vant konkurransen om å fly ambulansefly i Norge sommeren 2017, hadde ikke selskapet ansatt en eneste pilot.
Likevel kom Babcock godt ut av vurderingen som Luftambulansetjenesten gjorde i forbindelse med anbudskonkurransen. Selskapet fikk 10 av 10 mulige poeng på kompetanse. I begrunnelsen for å gi kontrakten til Babcock heter det at selskapet hadde tilbudt «samme kompetanse» som konkurrenten.
I en evalueringsrapport til styret i Luftambulansetjenesten slår helseforetaket fast at dette likevel ikke gikk etter planen.
I rapporten tar Luftambulansetjenesten selvkritikk for ikke å ha forutsett problemene som ble oppsto da et hundretalls piloter skulle bytte arbeidsgiver.
«Et risikomoment som ikke ble identifisert tidlig nok i mottaksprosjektet, var selve overgangen fra gammel til ny kontrakt», heter det i rapporten.
Luftambulansen i Norge:
• Luftambulansetjenesten drives av helseforetaket Luftambulansetjenesten HF. Helseforetakene har det medisinske ansvaret. Den operative delen av tjenesten settes ut på anbud. Luftambulansetjenesten HF har per i dag kontrakt med to operatører:
• Norsk Luftambulanse AS opererer fra 1. juni 2018 alle landets legehelikoptre, mens Babcock Scandinavian Air Ambulance AS opererer fra 1. juli 2019 alle landets ambulansefly.
Møtte pilot-trøbbel
Problemene begynte allerede før Babcock tok over ambulanseflyene.
Flere piloter sa opp jobbene sine i den gamle operatøren Lufttransport AS, og beredskapen ble svekket allerede i fjor vår.
Da Babcock tok over, ble beredskapen «redusert, og tidvis svært redusert», heter det i evalueringsrapporten. En av årsakene var at i overgangen mellom de to selskapene ville ikke pilotene bytte arbeidsgiver uten tariffavtale i det nye selskapet.
Det tok tid å trene opp pilotene og svært lang tid før en ny tariffavtale var på plass.
Først 22. november i år, nesten fem måneder etter at Babcock tok over, hadde pilotene stemt gjennom en ny avtale.
Mangelen på en tariffavtale gjorde det vanskelig å få nok piloter i Kirkenes, Alta og Bodø. Det førte til «udekte vakter i pilotenes vaktplaner».
Resultatet var svekket beredskap, spesielt i Nord-Norge, og helseforetaket måtte sette inn egne fly og Forsvarets helikopter for å sikre luftambulansen.
Tar lærdom av saken
Erfaringen fra bytte av operatør er utgangspunktet for jobben som helseforetaket nå setter i gang med.
«Det er mye erfaring å ta lærdom av», skriver direktør i Luftambulansetjenesten Øyvind Juell i en e-post til Klassekampen.
Juell skriver at den neste overføringen mellom operatører av ambulanseflyene bør skje «base for base» og ikke alle flybasene samtidig, sånn som i sommer.
«Dersom luftambulansetjenester fortsatt skal skaffes gjennom offentlige anskaffelser, må framtidige avtaler så konkret som mulig beskrive hvordan overgang til ny kontraktsperiode og eventuelt bytte av operatører skal foregå», skriver Juell.
Bedre beredskap nå
Helseforetaket jobber nå med å «sikre at dagens kontrakt kan overføres til annen driver eller driftsform på en bedre måte enn det vi fikk til denne gangen», skriver han.
6. desember i år ble det klart at selskapet Babcock hadde tekniske problemer på kortbaneflyene, noe som skapte en akutt krise i ambulansetjenesten, spesielt i Nord-Norge. Den tekniske feilen skal nå være løst, ifølge selskapet.
Ekstra beredskap er likevel fremdeles på plass. Selskapet har satt inn tre ekstra fly, Forsvaret har ett helikopter i Kirkenes, og Luftambulansetjenesten har i tillegg leid inn to jetfly stasjonert på Gardermoen.
Ett av de tre flyene som Babcock har leid inn, er nå i stand til å lande på kortbaneflyplasser. Det ble klart på mandag denne uka.
«Viktigere enn fornuften»
VG publiserte i går en intern presentasjon som Øyvind Juell har holdt for styret i Luftambulansetjenesten HF. I kulepunktene i presentasjonen nevner ikke Juell selvkritikken, men legger vekt på at pilotene «ikke nødvendigvis var på tilbudssida verken i forkant eller i etterkant av bytte».
Juell skriver også at «politikken blir viktigere enn fornuften», som en kommentar til deler av den politiske diskusjonen på Stortinget.
– Den politiske debatten (...) tar fokus og krefter fra den jobben vi egentlig er satt til å gjøre, sier han til VG.
magnusl@klassekampen.no