Fredag 20. desember 2019 Kultur og medier

Tidligere nestleder kritiserer Kulturrådet for sviktende strategi for representasjon av minoriteter:

Refses for mangfoldet

SELVKRITISK: Kristin Danielsen leder et Kulturråd hvor 2 av 77 fagansatte har ikke-vestlig bakgrunn. Her er hun i ledermøte med blant andre avdelingsdirektør Harald Botha (til venstre) og kommunikasjonsdirektør Annelene Foss Svingen (til høyre).

Bare 13 av 388 i Kulturrådets administrasjon, fag­utvalg og stipendkomiteer har ikke-vestlig bakgrunn. – Amatørmessig og uproft, sier Kulturrådets tidligere nestleder Asta Busingye Lydersen.

KULTUR

Fra neste år har Kulturdepartementet tildelt Kulturrådet en nøkkelrolle med å koordinere regjeringens langsiktige satsing på mangfold og integrering. 25 millioner kroner er satt av over statsbudsjettet. 6,4 millioner kroner er øremerkede midler til Kulturrådets administrasjon og Kulturfondet, som rådet disponerer over.

Målt etter antall medarbeidere og medlemmer av styrer står det imidlertid dårlig til med Kulturrådets rekruttering av minoriteter med ikke-vestlig bakgrunn.

– Det er direkte amatørmessig og uproft at det ikke finnes en klarere strategi for hvordan disse utvelgelsene foregår, sier Kulturrådets tidligere nestleder Asta Busingye Lydersen.

Mangfold:

• Kulturrådet har fått øremerket 6,4 millioner over statsbudsjettet til videre arbeid med inkludering i kulturfeltet.

• Selv har Kulturrådet bare to fast ansatte fagarbeidere med ikke-vestlig bakgrunn, viser en telling Klassekampen har gjennomført.

• En tidligere telling i Klassekampen viser at 2 av 98 styremedlemmer ved 13 norske kulturinstitusjoner har ikke-vestlig bakgrunn.

3,3 prosent ikke-vestlige

Bare 13 av totalt 388 ansatte og utvalgsmedlemmer i Kulturrådet har ikke-vestlig bakgrunn, noe som tilsvarer 3,3 prosent. Det viser en telling Klassekampen har gjort.

I tellingen har vi inkludert alle som er oppnevnt som medlemmer av rådets 63 fagutvalg og stipendkomiteer, samt alle fagansatte i administrasjonen.

Dette er andelen ikke-vestlige i Kulturrådet og tilknyttede råd, styrer og komiteer:

Administrasjonen: 2 av 77 ansatte.

Fagutvalg: 10 av 198 medlemmer.

Stipendkomiteer: 1 av 113 medlemmer.

– Kulturrådet har høy kunstnerisk kompetanse og styreerfaring, men mangler flerkulturelt nettverk, livserfaring – og forståelsen av hvorfor dette er så innmari viktig, sier Lydersen, som i dag er styremedlem i Nationaltheatret.

Fra 2009 til 2015, var Lydersen nestleder i Kultur­rådet. Rådet er Kulturrådets høyeste organ. Det har ti medlemmer som er oppnevnt av Kultur­departementet. I dag er regissør Deeyah Khan den eneste med ikke-vestlig bakgrunn blant rådets medlemmer.

Lei av kvalitetsargumentet

Asta Busingye Lydersen sier at hun som styremedlem i statlige kulturvirksomheter opplever å være «den eneste svarte i en blenda­hvit forsamling». Hun mener Kulturrådet bør gå i seg selv og gjøre noe som kan rette opp ubalansen.

– Mangfold blir en verdi som alle er «enige i», men som ingen egentlig vet hvordan de skal innføre i praksis, sier Lydersen.

Underrepresentasjonen har stor innvirkning på hvilke kulturprodukter som kommer ut på den andre sida, mener Lydersen. Hun har sett seg lei på argumentet om at «kunstnerisk kvalitet» kan behandles isolert.

– Det er en ansvarsfraskrivelse når man påstår at kunstnerisk kvalitet kan vurderes uten blikk for samfunnet rundt. Kunsten skapes i et samfunn, og samfunnet påvirker kunsten som skapes.

Rådet tar selvkritikk

Kulturrådets direktør Kristin Danielsen er enig i at det er for få med ikke-vestlig bakgrunn blant Kulturrådets ansatte og blant medlemmene i utvalg og komiteer.

– Vi må bli bedre enn det disse tallene viser. Kultur­rådet skal bidra til at hele kultursektoren oppleves som inkluderende, relevant og representativ for hele befolkningen, også geografisk. Samtidig er det viktig å understreke at mangfoldsbegrepet favner langt breiere enn «ikke-vestlig», sier Danielsen.

– Jeg har ikke kartlagt bakgrunnen til alle våre ansatte, men vi har mange medarbeidere som er gode på mangfoldskompetanse, selv om de ikke kommer inn under definisjonen av «ikke-vestlig», legger hun til.

Ifølge Danielsen har Kulturrådet siden Mangfoldsåret i 2008 år jobbet systematisk med tiltak som kan bidra til å styrke mangfold, integrering og likestilling i hele kultur­livet. De tre siste årene år har Kulturrådet vært prosjekt­leder for Nordisk ministerråds prosjekt «Inkluderende kulturliv i Norden».

Kulturrådet har også invitert en gruppe kunstnere med minoritetsbakgrunn til å gi råd og innspill om hva som kan gjøres for å øke det kulturelle mangfoldet i de nordiske landene. Arbeidsgruppa fikk navnet «Critical Friends».

– I en antologi som de utga, «Actualizing Utopia», kom det klart fram at den nordiske kultursektoren har et langt vei å gå før den kan sies å være inkluderende og representativ for hele befolkningen. Da vi så konturene av skeivheter som dette prosjektet avdekket, skjønte vi at det ikke er behov for enda flere prosjekter, men heller mer langsiktige strategier som kan få varige virkninger for infrastrukturen i hele kultursektoren, forteller Danielsen.

– Trenger flere kandidater

Asta Busingye Lydersen mener det er på høy tid å se nærmere på kulturlivets utvelgelsesprosesser. Første prøveklut kommer allerede i januar, når nye medlemmer til rådets fagutvalg skal oppnevnes av Kulturrådet.

– Det neste steget handler ikke bare om å «caste en svart skuespiller». Mennesker med minoritetsbakgrunn må være representert der beslutningene fattes, sier Lydersen.

Da Lydersen fikk nyss i at hun selv kunne foreslå kandidater til fagutvalgene, bestemte hun seg for å nominere personer med minoritets­bakgrunn.

– Men hva gjør Kultur­departementet? Hvis de mener alvor, kan de ikke bare spørre hverandre eller kunstnerorganisasjoner, som ofte selv har lite mangfold i ledelsen. De må jobbe systematisk med å strukturere kandidat­søket, måle framgangen og be om innspill fra flere miljøer.

Som nestleder i Kultur­rådet ble Lydersen aldri helt klok på hvordan kandidater til utvalgene ble rekruttert.

– Vi trenger flere å velge blant, så ikke de de samme personene sirkulerer som medlemmer i utvalgene.

Forstår utålmodigheten

I Klassekampen tirsdag kom det fram at bare 2 av 98 styremedlemmer ved landets største kulturinstitusjoner har ikke-vestlig bakgrunn. Grunnleggeren av Antirasistisk Senter, Khalid Salimi, uttalte at han er «jævlig frustrert» over mangelen på resultater. Kristin Danielsen forstår godt Salimis frustrasjon,

– Det går altfor sakte. Men noe av utfordringen med mangfoldsarbeidet er at det har bestått av mange tids­avgrensede prosjekter og isolerte tiltak som ikke følges opp over tid, sier hun.

kultur@klassekampen.no

– Et demokratisk problem

Forfatter og dramatiker Camara Lundestad Joof er medlem av Rådet for norsk Kulturfond, som den eneste med ikke-vestlig bakgrunn. Kulturfondet er en mektig aktør i norsk kulturliv. Til neste år har fondet fått tildelt én milliard kroner som ifølge regjeringen er ment å «stimulere samtidens mangfoldige kunst- og kulturuttrykk».

Joof mener kulturfeltet må komme seg bort fra tanken om inkludering av minoriteter som noe man gjør for å «være snill».

– En dårlig minoritetsrepresentasjon er et demokratisk problem. Vi mister viktige perspektiver som finnes i samfunnet. Det vil i siste ende gå ut over kunstinstitusjonene som ønsker å lage relevant kunst, forteller Joof.

Hun påpeker at representasjonen av «mennesker med mer melaninrik hud» er hårreisende lav i kulturlivets øverste organer.

– Én representant for en gruppe kan ikke tale for alle. Det finnes ikke ett individ som går rundt og «er mangfoldet», sier Joof, som også kritiserer kulturinstitusjonene for å mangle tilgang til nettverk for å kunne rekruttere mer mangfoldig.

– Når jeg blir spurt om å sitte i et styre eller ta et verv, sender jeg alltid inn en liste med minst åtte andre navn – som er like kompetente som meg.

Asta Busingye Lydersen