Fredag 20. desember 2019 Utenriks

• Donald Trump stilles for riksrett • Republikanerne slår nå ring om presidenten

Riksretten splitter USA

I MÅL: Lederen for Representantenes hus, Nancy Pelosi fra Demokratene banker med klubben: President Donald Trump blir med dette den fjerde presidenten Representantenes hus stiller for riksrett. FOTO: PATRICK SEMANSKY, AP/NTB SCANPIX

HISTORISK: Det er første gang en sittende president som søker gjenvalg, stilles for riksrett. Nye tall viser imidlertid at Trump holder fortet.

USA

USAs president Donald Trump var på et folkemøte i Michigan da Representantenes hus stemte for riksrett mot ham natt til torsdag norsk tid.

– Jeg er ikke bekymret, for jeg har ikke gjort noe galt. Demokratene har gjort det våre forfedre har advart oss mot. De har utvannet riksrettsprosessen, sa han og la til:

– Opposisjonen, republikansk eller demokratisk, kan nå stille en sittende president de ikke liker, for riksrett for en telefonsamtale for eksempel.

Nå går riksrettsaken videre til Senatet. For at Trump skal bli funnet skyldig, må to tredeler del av Senatets 100 senatorer stemme for. Det er lite trolig at dette vil skje, i og med at 53 av Senatets 100 medlemmer er republikanere. Ikke én republikaner stemte for riksretten i Representantenes hus på torsdag.

Riksrettsavstemningen mot Donald Trump:

• Et flertall i Representantenes hus har gått inn for å stille president Donald Trump for riksrett med tiltalepunktene maktmisbruk og obstruksjon av Kongressen.

• Tiltalepunktet om maktmisbruk fikk 230 stemmer flertall, 197 stemte imot.

• Punktet om obstruksjon av Kongressen gikk gjennom med 229 stemmer flertall, 198 stemte imot.

• Riksrettssaken går nå videre til Senatet. I Senatet har Republikanerne flertall, med 53 plasser mot Demokratenes 47. En fellende dom, som innebærer at presidenten avsettes, krever to tredels flertall og regnes derfor som usannsynlig. Kilder: NTB, AP, BBC

Positive tall for Trump

Nye tall fra Gallup viser at Donald Trump holder fortet. Antallet som svarer at de er fornøyde med jobben han gjør, har gått opp fra 39 prosent i oktober til 45 prosent rett før riksrettsavstemningen i Representantenes hus fant sted.

Det er fortsatt mange som støtter riksrettsak mot Trump, men antallet synker jevnt.

I dag støtter 46 prosent av de spurte at Trump stilles for riksrett, mot 52 prosent i oktober, en nedgang på 6 prosentpoeng. Samtidig går antallet som er imot riksretten opp til 51 prosent, mot 47 prosent i oktober.

Unikt i USAs historie

Riksrett har bare vært brukt tre ganger før i landets 231-årige historie. Presidentene Andrew Johnson og Bill Clinton ble stilt for riksrett i henholdsvis 1868 og 1998, men ingen av dem ble dømt.

Johnson stilte aldri til gjenvalg, og Clinton ble sittende ut sin andre periode.

Representantenes hus tok også ut tiltale mot Richard Nixon i 1974, men han trakk seg som president før saken gikk videre til Senatet.

Donald Trump er en sittende president som bare om noen måneder stiller til gjenvalg.

– Vil riksrettsaken kunne ende med å være til Trumps fordel under valget neste år?

– Det er vanskelig å vite, for dette har aldri skjedd før. Derfor er riksretten denne gangen helt unik i USAs historie, sier Sofie Høgestøl, førsteamanuensis ved Nordisk institutt for sjørett, Universitetet i Oslo.

Hun utdyper:

– Ingen av de andre presidentene som har blitt stilt for riksrett, har hatt slik kontroll på partiet sitt som Trump. Det er utrolig å se hvordan Trump gikk fra en outsider i partiet i 2016 til å ha hele partiet i ryggen. Dette vil det bli forsket mye på, sier hun.

Høgestøl sier at USAs grunnlov ikke gir detaljerte retningslinjer, og at kampen nå gjelder hvorvidt det skal bli tillatt med vitneavhør.

– Republikanere frykter at vitneavhør kan bringe inn ny informasjon og gjøre det umulig for dem å kontrollere rettsgangen, sier hun.

Forøker å forsinke

Leder av Representantens hus Nancy Pelosi fra Demokratene sa i går at hun venter med å sende saken til Senatet til hun «får vite mer om prosessen der».

Demokratene skal sende representanter som vil være påtalemyndigheten under riksretten. Republikanernes representanter skal være forsvarsadvokater – og saken skal føres under ledelse av høyesterettsjustitiarius.

– Pelosi holder saken tilbake i håp om å åpne for en dialog med Republikanerne over prosessen videre i Senatet, eller i påvente av at ny informasjon, sier Svein Melby, seniorforsker ved Institutt for forsvarsstudier.

Han understreker at meningsmålinger varierer, men at de stort sett bekrefter at amerikanerne er delt på midten i synet på riksretten.

Melby tror ikke riksretten nødvendigvis vil ha noen påvirkning ved neste års presidentvalg.

– Jeg tror andre politiske saker, som økonomi og helsepolitikk, blir mer avgjørende for Trumps mulige gjenvalg enn riksretten. Det er uansett for tidlig til å kunne treffe sikre slutninger om hva følgene av riksretten blir om ett år, sier han.

amal.wahab@klassekampen.no