Lørdag 21. desember 2019 Kultur og medier

Forfatterforbundet og Forfatterforeningen står stadig lenger unna hverandre i strid om bibliotekvederlag:

Pengekrangel i vranglås

FRA VONDT TIL VERRE: Fondet som deler ut vederlagsmidler til de ulike forfatterforeningene, mener Forfatterforbundet og leder Eystein Hanssen har framstilt seg som «større og tyngre enn det var grunnlag for».

I september ble Forfatterforbundet tilbudt tre millioner fra bibliotek­vederlaget. Nå er tilbudet én million lavere. – Grenseløst arrogant, sier forbundets leder Eystein Hanssen.

Bøker

Tidligere i år fikk det nyetablerte Forfatterforbundet gjennomslag for sitt krav om forhandlingsrett til det såkalte bibliotekvederlaget. Ordningen ble etablert allerede i 1947 og er ment å kompensere forfattere for tapte salgsinntekter som følge av bibliotekenes utlån.

I år blir 58 millioner vederlagskroner fordelt mellom de fire foreningene som inngår i Norsk forfatter- og oversetterfond. Også Forfatterforbundet ønsker å bli en del av dette fondet.

I februar ga kulturminister Trine Skei Grande (V) partene beskjed om å sette seg ned ved bordet og forhandle om en løsning, med en frist til 23. september. Men til tross for hyppig møtevirksomhet og omfattende brevskriving er situasjonen like fastlåst ved utgangen av året.

– Forfatterforbundet er nødt til å forholde seg til fordelingsprinsippene og tankegangen som finnes i fondet. Det kan ikke komme og diktere hvordan vi skal gjøre dette, sier Ika Kaminka, styreleder i Norsk forfatter- og oversetterfond (NFOF).

Bibliotekvederlag:

• Ordningen med bibliotek­vederlag ble opprettet i 1947 for å kompensere rettighets­havere som har verkene sine utlånt på bibliotek.

• I 2020 er det bevilget 126 millioner kroner over statsbudsjettet til å dekke bibliotek­vederlagsordningen.

• Pengene blir fordelt mellom 16 fond på vegne av 24 organisasjoner innen musikk, film, bildekunst og litteratur.

• Ordningen er regulert i lov om bibliotekvederlag fra 1987.

Bare 67 er kvalifisert

I et brev fra Ika Kaminka til Kulturdepartementet 6. desember går det fram at partene ikke har lyktes med å etterkomme kulturministerens innstendige oppfordring om å komme til enighet.

I september var NFOF villig til å avsette tre millioner kroner av totalt 58 millioner kroner til Forfatterforbundets medlemmer. Men i løpet av høsten har NFOF sett nærmere på medlemslista som Forfatterforbundet har publisert på sine nettsider.

Av 320 medlemmer er det etter NFOFs mening kun 65 som kvalifiserer til å motta støtte fra fondet. Dette er forfattere som har minst to bøker til utlån ved minimum 10 prosent av landets biblioteker.

Ifølge NFOFs beregninger har de 65 forfatterne krav på bare to millioner kroner av årets pott, altså én million mindre enn de ble tilbudt i september.

Krever 8,5 millioner

Forfatterforbundets leder Eystein Hanssen blir provosert av NFOFs framgangsmåte. Han har heller ingen tillit til opptellingen som fondet har kommet fram til.

– Dette er en grenseløst arrogant måte å forhandle på og et totalt blindspor. Fondet går inn i våre medlemslister og setter merkelapp på forfatterne etter kriterier som de selv har funnet på, sier Hanssen.

– Dersom de hadde gjort det samme med Forfatterforeningens medlemmer, ville de oppdaget at et stort antall av deres forfattere knapt nok har bøker i bibliotekene lenger.

Mens Forfatterforeningen har opptakskriterier som også stiller krav til litterær kvalitet, er Forfatterforbundet åpent for alle som har gitt ut minst ett skjønnlitterært verk.

To år etter at forbundet ble stiftet, har det fått 322 medlemmer, blant dem flere kjente forfattere som Hans Olav Lahlum og Tom Kristensen.

Forfatterforbundet mener at alle deres medlemmer kvalifiserer for støtte fra vederlagsordningen, og at de dermed utløser 8,5 millioner kroner i støtte.

– Gir et feilaktig bilde

Ika Kaminka i NFOF mener dette i så fall vil føre til forskjellsbehandling mellom Forfatterforbundets medlemmer og medlemmene i de andre forfatterforeningene.

– Det vil i så fall også favorisere skjønnlitterære voksenbokforfattere på bekostning av andre kunstnergrupper, som barnebokforfattere og oversettere, sier Kaminka.

– Fordelingsprinsippene i fondet er at de fire foreningene som er med i fondet, også har lagt til grunn samme profesjonskriterier for medlemskap og deretter fordelt fondet etter størrelsen på foreningene.

– Er det god forhandlingsskikk å gi et tilbud som er dårligere enn det som er lagt på bordet tidligere?

– Etter at vi kom med det forrige forslaget i september, har vi innsett at Forfatterforbundets har gitt et bilde av seg selv som større og tyngre enn det var grunnlag for, sier Kaminka.

Foreslår eget fond

Forfatterforbundets Eystein Hanssen viser til retningslinjene for bibliotekvederlaget, som sier at ordningen skal stimulere til produksjon av ny litteratur.

– Retningslinjene sier ikke noe om at kvalitetskriterier skal legges til grunn for hvilke forfattere som skal få være med i ordningen. Men dersom vi blir innlemmet, vil vi selvsagt også vektlegge kvalitet i våre vurderinger for tildelinger, sier han.

Hanssen reagerer også sterkt på det han oppfatter som en manglende vilje i NFOF til å mekle for å finne en løsning på den fastlåste situasjonen.

– Seinest denne uka her har vi foreslått en framdrifts­plan for mekling, men det har ikke NFOF sagt seg villige til. Vi har også foreslått meklingspersoner, slik departementet har bedt om, sier Hanssen.

Ika Kaminka mener situasjonen nå er så fastlåst at det vil være bedre om Forfatterforbundet får sitt eget fond som det kan fordele etter egne kriterier. I så fall må Kulturdepartementet gi klarsignal.

– Jeg er mer pessimistisk enn tidligere til om vi kommer til enighet. For oss vil det ikke være noe nederlag om dette skulle ende med at Forfatterforbundet oppretter sitt eget fond. Da vil fordelingen avgjøres av et forhandlingsutvalg og baseres på en blanding av kulturpolitiske hensyn, økonomiske konsekvenser og situasjonen for bibliotek­utlån.

Departementet sitter stille

Kulturdepartementets statssekretær Jan Christian Kolstø (V) sier til Klassekampen at departementet fortsatt ikke vil blande seg inn i striden.

– Det er opp til partene selv å komme til enighet. Vi har forståelse for at organisasjonene trenger noe tid, men følger saken nøye, sier Kolstø.

Han legger til at det er organisasjonene som er ansvarlig for at fordelingen seg imellom og forvaltningen av midlene.

– Departementet har ingen myndighet med hensyn til organiseringen og fordelingen av vederlaget, ut over å se til at vederlaget blir benyttet i tråd med bibliotekvederlagslovens formål ved godkjenning av fondenes vedtekter og kontroll av årsrapporter.

kultur@klassekampen.no

Ika Kaminka