Mandag 23. desember 2019 Politikk

Norge trenger en samfunnsplan for å løse klimakrisa, eller skjebnespørsmålet, som SVs Audun Lysbakken kaller det.

EN MANN MED EN PLAN

TAR HELE HURVEN: SV-leder Audun Lysbakken vil ha med seg Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt på et felles rødgrønt regjeringsprosjekt.

HAR TROA: SV-leder Audun Lysbakken tror han får med seg Senterpartiet på et rettferdig, grønt skifte.

politikk

– Vi er det ekte rødgrønne partiet.

Det sier SV-leder Audun Lysbakken, som tar imot Klassekampen på kontoret sitt på Stortinget.

Med under to år til neste stortingsvalg øyner den tidligere barne- og likestillingsministeren fra Stoltenberg 2-regjeringen muligheten for et nytt rødgrønt regjerings­prosjekt. Det har han i høst forsøkt å ta styring over.

I november tok han og SVs landsstyre initiativ til rødgrønn samling før stortingsvalget i 2021, og til oppstart av arbeidet med en felles plattform for opposisjonspartiene Ap, Sp, SV, Miljøpartiet De Grønne og Rødt.

Arbeidet lar vente på seg, men Lysbakken er fornøyd.

– Ikke minst har responsen fra fagbevegelsen vært utrolig positiv, sier han.

Utspillet om rødgrønn samling har gitt SV-lederen det han ønsket seg i førjulstida: En debatt om hva slags politikk et nytt stortingsflertall må føre. Han ser allerede eksempler på debatter han sier SV har bidratt til å dra i gang.

– En av dem er hvordan vi skal organisere offentlig sektor, sier han og viser til debatten om målstyring i det offentlige, som Ap-leder Jonas Gahr Støre i november varslet et oppgjør med under en tale på LOs kartellkonferanse.

Rødgrønt samarbeid:

• Klassekampen vil i jula pakke opp det rødgrønne prosjektet.

• I en serie intervjuer spør vi: Hva er den store rødgrønne fortellingen som skal sikre regjeringsskifte i 2021?

• Ap, Sp og SV satt i regjering sammen fra 2005 til 2013. Opposisjonspartiene har ikke avklart hvordan de skal samarbeide etter neste valg.

• I dag: Audun Lysbakken (SV).

• I morgen: Marie Sneve Martinussen (Rødt).

«Skjebnespørsmålet»

Forrige gang SV satt i regjering, var familiepolitikk det store prosjektet. Daværende SV-leder Kristin Halvorsen sto i bresjen for å sikre full barnehagedekning, og Lysbakken tok pappapermisjon fra statsrådsjobben og ga ut boka «Frihet, likhet, farskap».

Et av SVs store prosjekter fram mot 2021 blir noe helt annet: å finne svar på hvordan Norge skal få til et rettferdig, grønt skifte.

– Dette er et skjebnespørsmål i vår tid, sier Lysbakken.

SV har døpt prosjektet «Grønn ny deal», etter inspirasjon fra lignende initiativer hos venstresidepartier i andre land. Framover skal SV jobbe med å fylle slagordet med innhold.

I en lengre sak hos Filter Nyheter sammenligner Lysbakken spøkefullt Grønn ny deal med kriseforliket fra 1935, da Bondepartiet og Arbeiderpartiet fant sammen om en pakke for å øke sysselsettingen etter den økonomiske krisa. Målet er, ifølge Lysbakken, å nå klimamålene i 2030 og «å gjøre det på en måte som gjør at vi får folket med oss».

Med andre ord: å planlegge seg ut av klimakrisa.

– Vi mener Norge trenger en samfunnsplan. Vi må tenke om klimakrisa på samme måte som man tenker om en finanskrise, der samfunnets ressurser mobiliseres og der det å løse denne oppgaven settes over alt annet.

Nye, grønne oppgaver

Fordi norsk økonomi må gjennom en stor omstilling, trengs helhetlig planlegging, sier SV-lederen.

– Da må vi ha en plan for hvordan man skal kutte nok utslipp, hvordan arbeidsplasser og bedrifter i industrien skal bevares og hvordan man skal sørge for at godene og byrdene ved omstillingen fordeles rettferdig. At vi enten klarer å finne klimatiltak som er sosialt rettferdige, eller finner måter å kompensere for det på.

Ifølge SV skal ikke dagens industri erstattes med noe helt nytt. I stedet må en ny regjering sørge for at folk som i dag er avhengige av olja, får «grønne oppgaver» å holde på med, sier Lysbakken.

– Vi kan risikere noe arbeidsledighet? Eller at folk ikke umiddelbart får omstilt jobbene sine?

– Målet med Grønn ny deal er at unngå det. Det er mulig å nå klimamålene på en måte som tar vare på og utvikler industrien, velferdsstaten og holder forskjellene nede. Men for hvert år som går uten handling, blir det vanskeligere.

Rødgrønn samling vol. 2

Det er nye tider for SV på Stortinget. Da SV gikk inn i Jens Stoltenbergs (Ap) rødgrønne regjering i 2005, var SV partiet ytterst til venstre på Stortinget. I dag har SV fått selskap av Rødt og MDG blant opposisjonspartiene. Begge ligger i dag an til å komme over sperregrensa ved valget i 2021.

SV er opptatt av å bygge en allianse mellom de «gamle» rødgrønne partiene og nykommerne av «minst to grunner», forteller Lysbakken.

– Det ene er veldig enkelt, og grunnen til at vi mener at Ap og Sp har interesse av dette: at vi må komme oss til 85 mandater på valgkvelden i 2021. Det kan skje at de tre regjeringspartiene fra den forrige rødgrønne regjeringen får flertall aleine, men det er slett ikke sikkert. Da er det lurt å ikke lukke døra til hverandre.

– For det andre er Rødt og MDG de to partiene vi stemmer mest sammen med i Stortinget. Fordi politikken og ikke posisjonene er viktigst for oss, betyr det at den fulle vekta av stemmene som gis for den mest radikale fordelings- og klimapolitikken, skal telle.

– Senterpartiet vokser og vil gå til valg på å kutte i bensin- og dieselavgifta. Hvordan skal dere finne sammen om en grønn, ny deal?

– Jeg mener svaret på det ligger i Grønn ny deal-prosjektet. Det gir oss en mulighet til å se disse tingene under ett. Og jeg regner med at det som er viktig for Sp, ikke er virkemidlene i seg selv, men resultatet. Hvis vi alle er enige om at vi skal nå klimamålene samtidig som forskjellene skal ned, får vi ha et litt pragmatisk forhold til hvilke virkemidler vi bruker. Det regner jeg med at Sp også har.

Forpliktende samarbeid

Lysbakken mener Rødt og MDGs inntog på Løvebakken har «bidratt til å tydeliggjøre hva som er SVs rolle i norsk politikk».

– Det er å være det rødgrønne partiet, på tre måter: For det første et ledende venstreparti i spørsmål om fordeling, velferd og arbeidsliv. For det andre et ledende miljøparti der vår unike rolle er at vi kombinerer to ting ved å være et parti fra både arbeiderbevegelsen og miljøbevegelsen. For det tredje er vi det rødgrønne partiet i betydningen at vi er det partiet som prøver å bygge opp allianser med hele opposisjonen.

– Det kan også bli en utfordring for dere dersom folk opplever at det finnes et parti på Stortinget som er rødere og et som er grønnere enn SV?

– Jo, men jeg tror veldig mange folk er der vi er. At mange ikke har lyst til å velge mellom kampen mot klimakrisa og kampen mot Forskjells-Norge. Og de henger nøye sammen. Du kan ikke holde døra åpen for høyresida om du ønsker å løse klimakrisa. Skal vi lykkes, må vi ha mer styring av økonomien og mindre markedsmakt.

– Der er den fundamentale forskjellen mellom oss og MDG. Du kan ikke redusere høyre- og venstreakse-motsetningene til en annenrangs eller gammeldags motsetning.

– Mener du klimabevisste velgere på venstresida heller må stemme på SV enn på Rødt?

– Jeg mener selvfølgelig at alle velgere på venstresida bør stemme SV. Men jeg bruker ikke tid på å snakke ned partiene rundt oss. Det er befriende at vi nå er på et sted med mindre sekterisme og krangling enn før. Derfor driver jeg ikke valgkamp mot verken Rødt eller MDG. Og vi prøver å ha et konstruktivt og godt forhold til Ap og Sp, selv om uenighetene der kommer litt oftere.

– Sp har lukket døra for et regjeringssamarbeid med Rødt og MDG. Frykter du regjeringsslitasje for SV dersom dere går inn i en regjering mens Rødt og MDG bli stående på utsida?

– Stolleken om hvem som skal sitte i regjering, er det for tidlig å gå inn i. Vi mener selvsagt at det beste alternativet er en regjering som SV er med i. Og vi mener det beste alternativet er at de fem partiene greier å ta felles ansvar for å få en regjering på plass.

– Da snakker du om et forpliktende samarbeid?

– Av en eller annen form. Men vi vil ikke stenge dører for noen når det gjelder regjeringsdeltakelse. Diskusjonen om hvilke krav vi selv skal stille for eventuell egen regjeringsdeltakelse, skal vi starte nå og bruke 2020 på.

politikk@klassekampen.no