Fredag 27. desember 2019 Kultur og medier

I fjor hadde både Jon Michelet, Lars Mytting og Simon Stranger opplag på minst 75.000 da jula ble ringt inn:

De beskjedne bestselgerne

JULESTRI: Magnus Bernhardsen ved Ark bokhandel på Solli plass i Oslo bekrefter at årets bokhøst har manglet romaner som Lars Myttings «Søsterklokkene» og Zeshan Shakars «Tante Ulrikkes vei». Her sammen med kollega Sinihka Wasland Gjernes.

Årets mestselgende norske roman har et opplag på «bare» 33.000. Det er under halvparten av opplaget til fjor­årets skjønnlitterære suksess.

Bøker

Det kom som en overraskelse på flere da Cappelen Damm i vår kunne offentliggjøre at Ingvar Ambjørnsen hadde skrevet en ny bok om Elling. På dette tidspunktet hadde det gått nøyaktig 20 år siden forrige roman om den folkekjære litterære karakteren.

Nå som 2019 nærmer seg slutten, er det ingen andre nye norske romaner som har solgt like godt som «Ekko av en venn» – bortsett fra krimbøker. Det viser en oversikt Klassekampen har fått tilsendt fra Bokhandlerforeningen.

Ambjørnsens bok ligger som nummer åtte på salgslista, bak to krimbøker, to oversatte romaner, to bildebøker og en sakprosabok.

Det foreløpige opplaget til romanen er imidlertid ikke høyere enn 33.000 eksemplarer. Det er langt mer enn de fleste norske forfattere kan drømme om, men langt mindre enn bestselgerne fore­gående år. I desember i 2018 hadde for eksempel nye romaner av Jon Michelet, Lars Mytting og Simon Stranger opplag på minst 75.000 hver.

Årets bestselgere:

• Jo Nesbøs krimroman «Kniv» er årets mestselgende bok, viser Bokhandlerforeningens topp 15-liste for ukene 1–50.

• Den mest solgte norske romanen som ikke er en krim, er Ingvar Ambjørnsens «Ekko av en venn» på åttende plass.

• Også Nina Lykkes «Full spredning» (9. plass), Anne B. Ragdes «Datteren» (10. plass) og Lars Saabye Christensens «Byens spor: Skyggeboken» (12. plass) er inne på topp 15-lista.

• I fjor hadde Jon Michelets «En sjøens helt» et opplag på 81.700 eksemplarer i desember. Opplaget til «Ekko av en venn» er så langt på 33.000.

«Noe til en svoger»

– Kan dere hjelpe meg å finne Nygårdshaug? spør en eldre kvinne betjeningen ved Ark bokhandel på Solli plass i Oslo.

En yngre kunde med hendene fulle av handleposer leter etter «et eller annet som passer til en svoger».

Bokhandler Magnus Bernhardsen kan hjelpe dem begge. Han forteller at norsk litteratur stadig blir etterspurt, selv om årets julesalg ikke har hatt like store bestselgerne som Lars Myttings «Søsterklokkene» og Zeshan Shakars «Tante Ulrikkes vei» var i fjor.

– Forfatteren Jojo Moyes selger godt hele året. Jule­favorittene i år har vært Nina Lykkes «Full spredning» og Lars Saabye Christensens «Byens spor», forteller Bernhardsen, som poengterer at Saabye Christensen er som heimstaddikter å regne på vestkanten i Oslo.

I en bunke ligger årets bestselgende voksenroman nasjonalt – «Ekko av en venn» av Ingvar Ambjørnsen.

– Det er litt overraskende at det er den mest solgte norske, forteller Bernhardsen, som selv ikke har solgt uvanlig mye av boka.

Internasjonalt fokus

Professor i medievitenskap Tore Slaatta tror det kan være flere grunner til at årets mest solgte samtidsroman foreløpig har et beskjedent opplag til bestselger å være.

– Jeg tenker blant annet på at 2019 har vært et litt spesielt år med den store Frankfurt-satsingen. Forlagene har hatt økt fokus på internasjonalt salg, noe som kanskje har gått ut over markedsførings­budsjettene på hjemme­markedet.

Slaatta peker også på at det er flere utviklingstrekk i bokbransjen som har gjort det vanskeligere å få fram bestselgere nå enn for 10–15 år siden.

Han viser blant annet til fjerningen av bokklubbrabatten og endringer i annonsemarkedet.

– Bokbransjen har mistet noen store motorer, sier han og legger samtidig til at det litterære feltet også er under press av en audiovisuell fremad­stormende skjerm­kultur.

Utgir flere titler enn før

Ser man på de mest populære norske ikke-krim-romanene fra tidligere år, er opplaget (per desember) mye høyere enn hos årets bestselger:

• 2018: «En sjøens helt» av Jon Michelet: 81.700.

• 2017: «En moderne familie» av Helga Flatland: 60.000.

• 2016: «Brennende skip» av Jon Michelet: 69.000.

• 2015: «Blodige strender» av Jon Michelet: 87.500.

• 2014: «Svøm med dem som drukner» av Lars Mytting: 100.000.

• 2013: «De usynlige» av Roy Jacobsen: 100.000.

I løpet av de samme årene har det kommet stadig flere utgivelser av ny norsk skjønnlitteratur for voksne. Mens det i 2012 kom ut 287 nye titler i nevnte kategori, var fjorårets rekordhøye antall 349.

Medievitenskapsprofessor Slaatta mener det er et kjent fenomen at forlagene har mindre inntjening per ­tittel enn tidligere, og at det derfor blir kompensert med utgivelse av flere titler.

– Samtidig som det blir gitt ut stadig flere bøker, er det mange gjengangere på best­selgerlistene. Er det blitt vanskeligere å få fram nye bestselgerforfattere?

– Nei, jeg vil faktisk si tvert imot. Mitt inntrykk er at forlagene har vært gode til å skape blest om flere forfattere. Det kommer stadig nye navn som selger godt, sier Slaatta.

Han peker på at flere av de mestselgende forfatterne skriver populære serier.

– Utfordringen er kanskje snarere at mange lesere har blitt seriebokkjøpere. Det gjør nok at færre prøver seg på en ny forfatter.

– Litt for mange utgivelser

Marie Nordby Wernø har jobbet i diverse Ark-filialer siden 2011. Hun er også overrasket over at det er Ingvar Ambjørnsens bok som er på topp blant de norske romanene.

– Jeg hadde kanskje trodd det var Anne B. Ragdes «Datteren» som solgte best. Jeg er veldig begeistret for Oktober og har nok blitt litt påvirket av forlagets skryt om opplagstall, sier hun.

Forlaget Oktober har ­nemlig sendt ut pressemeldinger om at Anne B. Ragde og Nina Lykkes bøker har opplag på henholdsvis 46.000 og 48.500 eksemplarer. Men ved utgangen av uke 50 hadde ingen av disse bøkene solgt mer enn 33.000, som er opplaget til Ambjørnsens bestselgende roman.

Wernø beskriver 2019 som et godt bokår, hvor ingen enkelttitler har gjort reint bord.

– Mitt inntrykk er at vi har solgt ganske bredt, kanskje breiere enn før. Det er mange norske romaner som har solgt ganske greit. Det er selvfølgelig alltid noen som må fortelle oss bokhandlere at «det er så forferdelig dyrt med norske bøker», men det sa de også i 2011.

Når det gjelder det økende omfanget av titler, skulle Wernø gjerne sett at forlagene begrenset seg et ørlite hakk.

– Det er flere enn meg i bokhandelstanden som mener at det kommer ut litt for mange bøker i Norge, men samtidig er det jo bra at mange forfattere får en sjanse, sier Wernø.

Hvite menn selger godt

Tilbake i bokhandelen på Solli plass lille julaften har Magnus Bernhardsen nok å gjøre. Blant bestselgere og brettspill pakker han inn harde pakker med dreven hånd. Mellom ekspederingen av kundene viser Bernhardsen fram bestselgerlista for sakprosa:

– Ser du et likhetstrekk? spør han.

– Ti forsider med store portretter av hvite menn på forsida har gjort det godt i år.

thomase@klassekampen.no

Tore Slaatta